Jeg har i mange år vært partifelle med Kari Henriksen. Jeg har i tillegg hatt mitt arbeid knyttet til asylsøkere og flyktninger i mer enn 25 år. Min terskel for å sette meg til tastaturet for å formulere mine synspunkt skriftlig er høy, men denne gang er det nødvendig. Hele innlegget til Kari Henriksen bygger på antagelser som er direkte feilaktige. Jeg vet at intensjonen er den beste, men det må være lov å forvente at en stortingsrepresentant knytter sine analyser til fakta og ikke idealiserte betraktninger om hvordan man håper verden skal se ut.

Kari Henriksen fremfører følgende:«Til nå har regjeringen i stor grad overlatt hjelpearbeidet til kommunene og frivillige organisasjoner. Spesielt frivillige organisasjoner og enkeltmennesker har båret Norge gjennom denne første fasen og sørget for basishjelp til de nyankomne.»

UDI hadde feilvurdert

Morten Jørgensen Foto: Kjartan Bjelland

Dette er dessverre helt feil. De som har båret Norge gjennom 4 måneder med ekstraordinære ankomster av asylsøkere er de private driftsoperatørene for asylmottak. Det var disse som stod klare da UDI forstod at de hadde feilvurdert situasjonen, og ikke hadde noen plan eller beredskap for å takle det stadig økende antallet asylsøkere. Det var de samme private driftsoperatørene som skaffet til veie nødvendig akutt innkvartering nærmest på dagen. I november ble det etablert opptil 400 nye akuttinnkvarteringsplasser hver dag. Det er de samme aktørene som nå omtales som «asylbaroner» og som politikere og media gjennomgående prøver å diskreditere.

... i sin mangel på organisasjon og struktur skaper ofte disse entusiastene like mange problemer som de løser.

Utenom Røde Kors som planmessig og strategisk har tatt sin rolle både sentralt og lokalt, så har den organiserte frivilligheten på det nærmeste vært fraværende. Ivrige entusiaster fra miljøet rundt Refugees welcome to Norway har vært viktige støttespiller for mange mottak og innkvarteringssteder, men i sin mangel på organisasjon og struktur skaper ofte disse entusiastene like mange problemer som de løser. Når det gjelder kommunene så er det viktig å ta utgangspunkt i at UDI har sviktet i sin informasjon til kommunene. Det er ofte de private driftsoperatørene som har måttet sørge for informasjon til kommunene. Dessuten har tempoet i etablering av innkvartering gått så fort at det er vanskelig for kommunene, med sitt krav til saksbehandling og politisk forankring, å være i forkant av situasjonen. Kommunene har halset etter, og i varierende grad fylt sine lovpålagte oppgaver. Noen kommuner har vært svært dyktige, mens andre har slitt med både kapasitet og gjennomføringsevne.

Les også: Asylmottakeren

Staten fremstår uforberedt

Asylstrømmen til Norge har de siste 30 årene gjentatt seg hvert 6. år. Det er forunderlig at staten fremstår som like uforberedt hver gang. De samme feilene gjøres på nytt hvert 6. år. Det mest bekymringsfulle nå er at UDI fortsetter å planlegge som om asylstrømmen vil fortsette i samme takt. Uten faglig forankring, og uten forutgående diskusjon, velger UDI å introdusere mottak med 1000 plasser som en sentral del av løsningen fremover. Dette kommer til å skape store driftsutfordringer, det kommer til å skape et enda mer presset bomiljø for asylsøkerne, og det kommer til å gjøre nærmiljøet til hvert slikt gigantmiljø stor urett. Vi har en lang tradisjon i Norge for at store tiltak skal underlegges en konsekvensutredning.

Løsningene er blitt skapt fra dag til dag. Nå er tallet på asylsøkere på vei ned, men planene for større ankomster opprettholdes.

I forhold til gigantmottak oppheves dette kravet. Utviklingen de siste 4 månedene har ikke vært preget av en forutgående strategi eller plan. Løsningene er blitt skapt fra dag til dag. Nå er tallet på asylsøkere på vei ned, men planene for større ankomster opprettholdes. Om ei knapp uke er det anbudsfrist for 30.000 nye plasser i ordinære mottak. Disse plassene koster i gjennomsnitt mindre enn halvparten av kostnaden til akutt innkvartering. Dette er plasser som er tenkt å erstatte alle plassene for akutt innkvartering — med unntak av gigantmottakene som blir opprettholdt. En jevn fordeling av mottaksplasser i alle landets kommuner ville løst behovet for 30.000 plasser med 70-75 plasser i hver kommune.

Asylfeltet i krise

Organisatorisk og byråkratisk har Norge på asylfeltet vært i krise. Systemet har i realiteten brutt sammen, og faren for gale valg i tiden som kommer kan komme til å forsterke problemene. For at vi som har stått midt oppe i en svært krevende situasjon de siste månedene, skal ha tillit til at Kari Henriksen og hennes kolleger på Stortinget vil treffe fornuftige avgjørelser på asylfeltet, så håper jeg Kari Henriksen vil korrigere sin oppfatning av hvordan dette feltet drives. Det er en ærlig sak om Kari Henriksen ønsker at asylfeltet skal drives av kommuner og ideelle, men la oss slippe å oppleve at de private driftsoperatørene ikke blir kreditert for den jobben som er gjort. Sannheten er enkel: Uten de private driftsoperatørene hadde den akutte innkvarteringen stoppet opp. Etter en slik erkjennelse kan politikerne på Stortinget sette seg ned å diskutere hvorfor vi i desember 2015 har omtrent like mange plasser i ordinære asylmottak som vi hadde i januar 2015. All vekst har kommet som akutt innkvartering til mer enn dobbel kostnad og mindre enn halve kvaliteten. Det er tid for å vende tilbake til virkeligheten, Kari Henriksen.