Først finner ordfører Grundekjøn fra Høyre ut at han, sammen med varaordfører og gruppeledere i flertallskonstellasjonen, skal blande seg inn i arbeidskonflikten i flyselskapet Norwegianmed ensidig støtte til den ene parten. Det er grunn til å stille spørsmålstegn ved dømmekraften om de trodde et slikt utidig utspill skulle virke konfliktdempende på de streikende.

Facebook

Kort tid etter finner varaordføreren ut at han fortsatt skal bruke arbeidstid på Facebook, men at han nå skal gå videre fra bilder av fosterdukker til heller å utbasunere at han ikke ønsker Øystein Djupedal som fylkesmann på Agderfordi det var for kraftig kost at han i sin tid som kunnskapsminister gikk ut mot bordbønn i skolen og sang for maten.

Rett etter dette igjen går Høyres kandidat til å overta som ordfører, Harald Furre, ut og målbærer sin egen skepsis til Djupedal som fylkesmannskandidat. Uten å basere den på noe mer håndfast enn, vel, nettopp at han er skeptisk.

Byens fremste representanter

Det kan virke som om det for enkelte hersker noe uklarhet rundt hva det innebærer å ha rollen som byens fremste representanter. Man skal altså ikke blande seg inn i pågående arbeidskonflikter. Når forhandlinger mellom partene pågår skal de nettopp være mellom partene. Det er videre regjeringen som utpeker nye fylkesmenn. Og selv om det kan være naturlig å støtte kandidater fra egne rekker, både KrF og H har jo potensielt slike, så bør argumentasjonen i det minste henge på greip.

Det er godt denne fireårsperioden nå snart er over. Nå er det behov for utlufting i ordførerkontorene i rådhuset, og for å overlate kommuneledelsen til politikere med mer gangsyn enn hva vi presenteres nå for tiden.