Norge er igjen bedt om bidrag til FNs fredsbevarende operasjoner. Denne gangen gjelder det Sør-Libanon der den raske israelske tilbaketrekningen har skapt et stort sikkerhetsbehov ved Israels nordgrense. Den norske AP-regjeringen har stilt seg positiv til nye norske mannskaper til en utvidet UNIFIL-styrke, men skepsisen skal være stor i Stortinget på grunn av vårt Kosovo-engasjement.I det meste av etterkrigstiden har Norge kunnet skryte av imponerende bidrag til internasjonalt fredsarbeid og humanitær innsats. I Midtøsten har Norge spilt en spesiell rolle på særlig to områder. Et sterkt religiøst betinget vennskap med det israelske folk og et politisk/faglig nært forhold mellom det norske og israelske arbeiderparti og fagbevegelse, har gitt Israel en plass i nordmenns bevissthet som få andre folkeslag. Det er ingen tilfeldighet at Norge gjentatte ganger er brukt som megler og formidler i fredsprosessen i Midtøsten.Målt i penger og ressurser er det likevel deltagelsen i FN-oppdraget i Sør-Libanon som har vært størst. I 20 år deltok Norge i UNIFIL-styrken for å dempe urolighetene og krigføringen mellom Israel og de ulike arabiske geriljagruppene i et Libanon som ikke var sterkt nok til å opprettholde kontrollen i sør. UNIFILs oppgave ble nærmest umulig fordi Israel trosset FN og okkuperte en såkalt «sikkerhetssone» på libanesisk område langs grensen.Nå er Israel endelig ute av denne sonen. Nå kan UNIFIL for første gang siden 1978 ha en mulighet til å oppfylle FN-mandatet. Men UNIFIL har ikke ressurser nok. KrF-forsvarsminister Dag Jostein Fjærvoll trakk ut den norsk bataljonen i 1998. Andre land har også redusert innsatsen. Resultatet er at UNIFIL trenger minst 3500 nye mannskaper for å kunne gå inn i de områdene som Israel og den sørlibanesiske hæren SLA har forlatt. Det er trolig helt avgjørende for utviklingene videre. Dersom den radikale Hizbollah-militsen og andre israelfiendtlige aktivister får operere fritt helt inn til grensen, er faren stor for at rakettene begynner å hagle på ny fra begge sider.Norge har nå en unik mulighet til å bidra til fred i Midtøsten — igjen. Med den goodwill vi har både i Israel, blant palestinerne, og i Midtøsten generelt, og med vår erfaring og detaljkunnskaper om forholdene i det aktuelle området etter 20 års innsats gjennom Nordbatt og UNIFIL-ledelsen i Naqoura, vil norske mannskaper i en utvidet UNIFIL-styrke være en meget stor ressurs for FN. Og dermed et viktig bidrag til fred ved Israels nordgrense. Dette burde både Israels-venner og resten av Stortinget være interessert i.En ny norsk innsats i Sør-Libanon nå ville dessuten rette opp igjen skadene etter den lite gjennomtenkte og smålige uttrekningen av UNIFIL i 1998. Og det ville styrke troverdigheten og slagkraften til fortsatt norsk engasjement både i Midtøsten og resten av verden.