Arbeiderpartiets leder Thorbjørn Jagland uttalte før helgen at han ønsket en reform av folketrygden slik at folk i større grad enn nå får igjen i forhold de innbetalingene de har foretatt opp gjennom årene. Det er et forslag det er stor grunn til å ta på alvor. For det er ikke tvil om at vi her står foran de virkelig store veivalg både når det gjelder summer og fordelingsprofil på trygdeytelsene for de store kullene pensjonister som vi om noen år får.Samtidig viser Jaglands utspill nok en gang at Arbeiderpartiet søker politiske løsninger som bryter med det som er partiets hovedmål i etterkrigstiden. For det kan ikke herske tvil om at dersom Jaglands forslag blir fulgt opp, vil det bidra til større forskjeller i levekår blant de eldre. Her står Arbeiderpartiet overfor et dilemma. Skal det som før definere rettferdighet som størst mulig likhet i ytelser, eller skal det definere rettferdighet i forhold hva den enkelte får igjen for sine innbetalinger? Med en synkende andel minstepensjonister i befolkningen synes Jagland å ha valgt det siste. Det er i alle fall et pragmatisk, om ikke særlig sosialdemokratisk valg.