Med en hissig opposisjon og en regjering i mindretall, er det begrenset hva finansministeren kan få utrettet over budsjettet. Regjeringens økonomiske handlefrihet blir ikke større av at det nest største regjeringspartiet, Kristelig Folkeparti, har en murrende grasrot som gjerne ser at budsjettforliket går i retning av venstresiden snarere enn til høyre, slik flertallet av statsrådene ønsker.I går gikk flere fylkesledere i KrF ut i Dagens Næringsliv med en bønn om budsjettsamarbeid med Arbeiderpartiet. Men Ap har aldri gitt sin støtte til et statsbudsjett fremlagt av en regjering med Høyre i spissen, og kommer neppe til å gjøre det denne gangen heller. Fylkeslederne målbærer dermed en stadig mer uttalt frustrasjon over Bondevik-regjeringens distrikts— og regionalpolitikk. Eller rettere sagt mangel på sådan.Årets budsjett er det første statsbudsjettet hvor samarbeidsregjeringen har mulighet til å prøve ut sin politikk i virkeligheten. Regjeringen Bondevik II ble dannet med støtte fra Frp, og budsjettet vil naturlig nok bære preg av dette. Det er rent ut sagt naivt av KrFs fylkesledere å tro at Ap skal berge partiets distriktsprofil. Fremskrittpartiets nestleder Siv Jensen har allerede startet kampen og påpekt at budsjettlekkasjene så langt peker i feil retning. I fjor presset Carl I. Hagen statsminister Kjell Magne Bondevik til å stille kabinettsspørsmål, og det er lite som tyder på at han har tenkt å opptre mer aktsomt denne gangen. Snarere tvert imot.Aldri tidligere har Fremskrittspartiet sittet i en posisjon med tilsvarende mulighet til innflytelse. Godt hjulpet av meningsmålinger som over lengre tid har utpekt Frp til Norges største parti, vil nok Hagen og Jensen vite å fortelle finansministeren hvor pengeskapet skal stå. Partiet er nødt til å satse høyt for ikke å skuffe velgerne.I fjor ga Frp sin støtte til regjeringens budsjett mot lovnader om større innflytelse i år. Denne gevinsten akter de nå å innkassere. Regjeringen har varslet at det blir kutt i toppskatten, boligskatten og bunnfradraget, men neppe i en størrelsesorden som Hagen kan si seg fornøyd med. Frp vil presse budsjettet i en retning som neppe er Høyre imot, men som innebærer at KrF for alvor kommer til å føle forskjellen fra årene i sentrum.Sant å si skal KrF være glad om det overhodet er noe igjen til distriktene etter at barnehageforliket og andre kostbare krav er på plass i budsjettene. Om regjeringen skulle ønske å bruke flere midler til distriktene, må den i så fall være villig til å tøye handlingsregelen, og det ønsker Per-Kristian Foss neppe.Han har lovet et stramt budsjett, og kommer til å holde sitt løfte. Risikoen for nye rentehopp, sammen med ansvaret for den hardt pressede norske industrien, gjør at finansministeren neppe våger å foreta noen store økonomiske krumspring i årets statsbudsjett.