Det er for mye sagt at det går en bølge av privatskolebegeistring over landet. Men at det er noe i emning, synes opplagt. Det er grovt sett to kilder til nye privatskoledannelser i dag, og så lenge vi har en regjering som ser prinsipielt positivt på at foreldre tar ansvaret for ungenes skolegang i egne hender, fortjener saken å bli grundig belyst.For det første har vi den tradisjonelle livsynsskolen. Den har alltid eksistert som et supplement i større byer og i deler av landet der særmerkte religiøse bevegelser har noe fotfeste. Slike skoler kan vi forvente å få flere av ettersom samfunnet blir stadig mer mangfoldig. Som en variant av dette kommer ren hjemmeundervisning, satt i scene av foreldre som mener at det er prinsipielt galt å sende barna på skole.Hvor langt samfunnet skal gå i å ønske slike tilbud velkommen, er et politisk spørsmål. Det som bekymrer oss, er at enkelte av livssynsskolene holder sneversynets og dogmatikkens fane høyt hevet. Og det er uansett ikke tjenlig bagasje å utstyre skolebarna med i en tid der evnen til tvisyn og til å håndtere ærlig meningsbryting stadig vokser. Aftenpostens oppslag i går om det pedagogiske innholdet i de såkalte ACE-skolene (Accellerated Christian Education), som også finnes her til lands, bør få varselklokkene til å ringe også for utdanningsminister Jon Lilletun.Dernest opplever vi et annet privatskolefenomen som er enda mer oppsiktsvekkende sett fra et offentlig synspunkt. En del steder opprettes det private skoler på tuftene av grendeskoler som de enkelte kommuner ikke lenger ser seg råd til å opprettholde. Med Steiner— eller Montessori-pedagogikk som halmstrå, søkes de lokale skolene opprettholdt ved å skifte ut kommunen med staten som hovedfinansiør. Det nærmeste eksemplet på dette er det arbeidet som nå er i gang på Justøya i Lillesand for å berge grendeskolen der.Det er nemlig bare i liten grad foreldrene selv som betaler for barns privatskoleopphold så lenge det skjer på skoler med alternativt livssyn eller alternativ pedagogikk i bunnen. Da spytter staten i kassen, den samme staten som delfinansierer de vanlige kommunale skolene gjennom rammeoverføringer til kommunene. Men fra et kommunalt ståsted hjelper det godt å få statsstøtten på den første og ikke den andre måten. Det har ordfører i Lillesand, Kristian Sundtoft, selvfølgelig også forstått, selv om han forkler det ved å snakke vel om Montessori-pedagogikk.Sigurd Manneråk foreslo for to år siden å gjøre grunnskolen statlig som et tiltak mot en påstått kommunal fattigskole. Ett er i alle fall sikkert. Da hadde ikke lokale aktører kunnet spille staten ut mot staten med pedagogiske stråmenn. Om det var blitt noe mer penger til grunnskolen eller ny vår for grendeskolene, er annen sak. Sikkert er det i alle fall at KrFs privatskoleideologi da var blitt tvunget ut i åpnere lende. Og det er da enda noe. (May 29 1999 8:23)