Som statsminister og partileder for Arbeiderpartiet brukte hun mye energi på å forsvare et skattesystem der høye inntekter beskattes hardt. Blant annet for å finansiere helsetjenester og andre velferdsoppgaver. Hennes regjeringer gjorde kampen mot nullskatteytere til en viktig symbolsak.
At den tidligere statsministeren nå selv har vært nullskatteyter i flere år, samtidig som hun og mannen ifølge media har brukt helsetjenester for over en million kroner, er pinlig. Først og fremst for henne selv. Men Gro Harlem Brundtlands navn er fortsatt knyttet tett opp mot Ap, og denne saken skader også partiet.
Ingen beskylder Harlem Brundtland for å ha brutt noen regler. Formelt sett har hun sitt på det tørre når hun ikke har skattet av den årlige pensjonen på 678.000 kroner. Grunnen er en skatteavtale mellom Norge og Frankrike, dit hun flyttet for fire år siden. Intensjonen med denne var å forhindre dobbeltbeskatning. Men resultatet er blitt at norske mottakere av statspensjon med bosted i Frankrike ikke trenger å betale skatt til noen av landene.
Det blir likevel altfor lett å gjennomskue alle Ap-toppene som de siste dagene har forsøkt å redusere denne saken til utelukkende et spørsmål om nevnte skatteavtale. Den bør selvsagt endres, noe Finansdepartementet allerede er i gang med. Men dette er i høyeste grad også et spørsmål om liv og lære i en symboltung sak. Hos en folkevalgt som i mange år knyttet samfunnsansvar opp mot skatteseddelen.
For selv om Harlem Brundtland har fulgt lovens bokstav, har hun brutt eklatant med ånden i den skattepolitikken hun selv og hennes parti har kjempet for i alle år.
Hun skal ha ros for å avslutte denne saken ved å flytte tilbake til Norge, og dermed igjen bli en bidragsyter til det fellesskapet hun i mange år har snakket varmt om. Men det er et tankekors at det måtte avsløringer og debatt i media til før det skjedde.