Helseminister Bjarne Håkon Hanssen har etter den ufattelige tragedien nedsatt et utvalg som skal granske alle drap begått av psykisk ustabile personer i den siste femårsperioden. Spørsmålet er om granskningen kan bringe noe nytt.
Det er bare tre måneder siden en rapport fra Riksrevisjonen avdekket graverende mangler i det psykiske helsevernet. Ifølge rapporten råder et tilfeldighetenes spill når det gjelder hvem som får hjelp eller ikke. Mange som henvises av fastlege får avslag om videre undersøkelse. De får dermed ikke stilt noen diagnose og heller ikke tilbud om behandlingen de trenger og har krav på. Andelen tunge diagnoser er like høy blant dem som får avslag som i pasientgruppen som får behandling.
Politimester Truls Fyhn uttalte i Redaksjon 1 på NRK tirsdag at politiet i Tromsø har 40-50 utrykninger i måneden for å ta seg av mennesker som trenger psykiatrisk behandling. Mennesker som er ruset, utagerende, suicidale og ofte bevæpnet. Fyhn mener 30-40 kriminelle psykiatriske pasienter går løs i byen uten at noen har kontroll på dem. De er for syke til å sitte i fengsel og for friske til å bli behandlet på institusjon.
Staten har bidratt med milliarder av kroner den siste tiårsperioden gjennom opptrappingsplanen for psykiatrien. Svaret på krisen i psykiatrien kan derfor ikke primært være mer penger. Det handler først og fremst om organisering, kulturer og holdninger. Helseministerens viktigste oppgave er å sørge for en gjennomgripende opprydning i et system hvor så mange med alvorlige sinnslidelser ikke får skikkelig behandling og oppfølging. Nå overlates altfor mange i for stor grad til seg selv.
I den opphetede debatten som nå pågår er det grunn til å advare mot at økt fokus på drap og vold begått av psykisk syke kan føre til en stigmatisering av mennesker med psykiske lidelser. Det er viktig å understreke at de fleste som sliter med slike problemer ikke er voldelige. Men for alle gjelder det å bli ivaretatt og få et profesjonelt behandlingstilbud som kan både forebygge og hjelpe.