Biltrafikken i kristiansandsregionen må reduseres. For det første vil dette være et vesentlig bidrag til å redusere de lokale utslippene av klimagasser. For det andre vil mindre kø, støy og forurensning gi en triveligere by å bo i. Det er jo ingen som egentlig liker å sitte i kø og puste inn eksos.

Det sies ofte at kommunen må forbedre busstilbudet før man kan sette i gang med trafikkreduserende tiltak. Problemet i Kristiansand er at alle privatbilene på hovedinnfartsårene skaper køer som gjør det enda mindre attraktivt å ta bussen, siden bussen står og stanger i samme kø som bilene. Det er derfor nødvendig med raske tiltak for å få mindre biltrafikk. Det er fint med aksjon Tusentråkk og andre oppfordringer til å ta sykkelen fatt, men skal vi få et miljøvennlig og fremtidsrettet transportsystem her i byen, er det også nødvendig med restriksjoner på bilbruken.

Naturvernforbundet i Kristiansand foreslår derfor en rekke trafikkbegrensende tiltak i kommunen. Tiltakene er både miljøvennlige, billige og effektive.

Ethvert forslag om bilbegrensningstiltak i Kvadraturen blir alltid møtt med motargumentet: «Men da kjører jo folk bare til Sørlandsparken i stedet.» For å få endret trafikkmønstrene i Kristiansand er det derfor nødvendig å se sentrum og Sørlandsparken i sammenheng.

Det er ikke noe nytt påfunn at virksomheter også har ansvar for hvordan folk kommer seg dit. Ikea i Oslo har for eksempel i årevis kjørt gratis buss fra sentrum til handlesenteret. Vårt første forslag er at kommunen inviterer næringsaktørene i Sørlandsparken, Dyreparken og Travparken til et møte og gjør det klinkende klart at fremtidens gjester og kunder som hovedregel ikke skal komme med privatbil. Derfor bør aktørene snarest sette i gang offensive tiltak for å få både ansatte og kunder til å reise kollektivt. Dette kan for eksempel inkludere parkeringsavgift, bedre busstilbud, og rabatter/belønning for kunder som fremviser betalt bussbillett.

Det kan være hensiktsmessig med et politisk vedtak om etableringsstopp i Sørlandsparken inntil hovedtyngden av gjester og ansatte reiser kollektivt. Dersom parken ikke selv starter innkreving av parkeringsavgift, kan kommunen anlegge en bomring rundt hele parken for på den måten å skattelegge alle som reiser dit med privatbil. Bompassering kan for eksempel koste det samme som en bussbillett.

Jo vanskeligere det er å få parkert, jo færre vil ta bilen til sentrum. Naturvernforbundet foreslår at det lages en langsiktig plan for radikal begrensning av antall parkeringsplasser i sentrum og på Odderøya. Det er selvsagt ikke miljøvennlig å bygge flere parkeringshus i sentrum. I tillegg bør kommunen utrede alternative bruksområdet for parkeringshuset til Kilden, før det etableres nye vaner med å kjøre bil til kulturopplevelsene på Odderøya. Både langtids— og korttidsparkering i Kvadraturen bør bli dyrere umiddelbart etter at det er innført parkeringsavgift eller bom ved Sørlandsparken.

Trafikkbegrensende tiltak kan også være til glede for folk som bor og jobber i Kristiansand. Vi foreslår for eksempel at folk som bruker sykkel i jobbsammenheng får kilometergodtgjørelse fra første meter, og like mye som det bilistene får. Et slikt virkemiddel er prøvd ut blant prester i Bjørgvin Bispedømme, med svært gode effekter. De ansatte blir sprekere og gladere, og tjener i tillegg penger på å ta sykkelen fatt. Kommunen bør snarest innføre dette for alle sine virksomheter, og oppfordre alle arbeidsgivere her i byen til å gjøre det samme.

Fleksibel arbeidsstart for flere kommunale virksomheter vil også kunne bidra til å minske køene i rushtida. Vi foreslår en sterk oppfordring til alle enheter der det er praktisk mulig å oppfordre folk til å komme på jobb før kl. 07 eller etter kl. 09. Både B-mennesker og morgenfugler vil bli glade for en mer fleksibel arbeidsgiver.

Vi kan ikke bygge oss ut av køene. Naturvernforbundet er tilhenger av nye kollektivfelt og sykkelveier, men noen steder bør man velge den billigere og raskere løsningen som er å ta plass fra bilene og reservere den for busser eller sykler.

På Lundsboa er det deler av dagen så stor trafikk av syklister at de gamle damene på Lund synes det er skummelt å spasere til byen. Vi foreslår at gang- og sykkelveiene på begge sider av Lundsbroa blir utvidet på bekostning av det ene kjørefeltet. De to kjørefeltene bør reserveres for buss og drosje. På denne måten vil enda flere landsfolk velge sykkel eller buss når de skal til byen.

På den købelastede Vågsbygdveien er det planlagt bygging av kollektivfelt som i beste fall kan stå ferdig om 1-2 år. Men i Kjosebukta er det ikke plass til å bygge noe kollektivfelt, på grunn av naturreservatet der. For å hindre at bussen dermed må stå i kø sammen med alle bilene, foreslår vi at kjørefeltet nærmest sjøen defineres som bussfeltet.

Om morgenen og fram til for eksempel kl. 12 kan dette kun benyttes av kollektivtrafikk inn mot byen. Fra kl. 12 kan dette kun benyttes av kollektivtrafikk fra byen. Dette reguleres med lys. Det andre feltet lysreguleres for ordinær trafikk: Om morgenen lange perioder med grønt lys fra Møvig og inn til byen, og kun korte perioder med rødt lys for å slippe fram trafikken fra byen. Om ettermiddagen endres lysintervallene, slik at det er lange perioder med grønt fra byen.

Naturvernforbundet støtter forslaget om rushtidsavgift for å få fjernet de verste køene. Samtidig vil vi presisere at det er nødvendig med et mangfold av virkemidler. Rushtidsavgift og nye kollektivfelt ligger noen år fram i tid, mens mange av de forslagene vi har presentert kan settes i verk umiddelbart. Det er også verd å merke seg at flere av våre forslag vil ramme rettferdig, uansett hvor god eller dårlig råd bilisten har.

Bilbegrensningstiltak pluss rushtidsavgift er kanskje ikke nok til å få en miljøvennlig og menneskevennlig by, men dette er i hvert fall en god begynnelse. Vi ønsker oss modige politikere som tåler litt kjeft fra billobbyen, og som tør å vedta trafikkbegrensende tiltak som vil monne.