Men kloden er mer «hot» enn på lenge. Dette skyldes hovedsakelig at folk i vestlige land har et levesett som sluker jordens oppsparte ressurser og brenner av alt i løpet av et par hundre år. Vi lever som om vi var menneskeartens siste generasjon. Men global oppvarming har vært belyst så mye at vi har gått lei. Vi lukker øynene for den ubehagelige sannheten og satser på den betryggende løgnen: Noen andre ordner sikker opp. Jeg har hørt flere hjertesukk av typen: «Jeg orker bare ikke å engasjere meg i klimasaken. Jeg har liksom ikke overskudd til det, selv om jeg synes det er viktig».
Her kommer en oppmuntring til deg som gjerne vil ta tak i miljøengasjementet ditt, men som tror at det bare blir flere byrder som skal legges til ditt hardt prøvede liv. Å redusere ditt eget klimautslipp handler mest om at du kan slutte med ting, mer enn å begynne med slitsomme tiltak! Her er fem tips til klimaengasjement med hvilepuls:
Reduser forbruket ditt. Du slipper å dra ut i Sørlandsparken annenhver lørdag for å skaffe deg ting til hus, hage og garderobe. Dersom du slutter med det, kan du også unngå å havne i køen ut på søppelfyllingen de andre lørdagene. Nå får du nemlig ikke så mye å kvitte deg med! Lørdag kan bli en deilig hviledag. Sjekk hvor mye koselig du kan gjøre uten å kjøre bil noe sted, eller kjøpe nye ting.
Slutt med oppussing! Nordmenn brukte cirka 50 milliarder på oppussing i 2010. Hvor mye av dette handler mest om å overgå naboen? Heretter kan du bare si til naboen: «Nei da, jeg har sluttet med oppussing for å spare miljøet». Om du virkelig trives med interiørprosjekter, kan du jo vurdere å ta noen oppussingsfrie år. Kan hende du får nye interesser underveis. Nødvendig vedlikehold ordner du med litt miljøvennlig maling i ny og ne. Her sparer du både tid og masse penger; 23 600 kr i gjennomsnitt i året ifølge Prognosesenteret.
La være å reise på langhelg til New York. Eller en uke i Thailand for den saks skyld. Slike lange reiser på kort tid drar med seg høyt co2-utslipp, store kostnader og ofte ganske mye stress. Om du vil oppleve verden langt borte, kan du gjøre ferien dobbelt så lang og reise halvparten så ofte. Ferier for øvrig kan gjøres i nærområdet med sykkel, tog, seilbåt eller kajakk. Nærområdet i vår lille verden kan også bety interrail til europeiske storbyer. Jeg elsker å reise og kan anbefale spanske lyntog med frokost i Malaga, lunsj i Madrid og kvelds-tapas i Bilbao. Kaffepausen tar du i 310 km /t underveis. Du sparer tid og penger på nærferie siden ferien starter idet du er ute av døra, og ikke etter en lang, kostbar og strevsom flyreise.
La være å spise biff. Kutt i alle fall ned på rødt kjøtt. Ser du ikke hva du sparer av tid? Nja, her er det vel mer følelsen av tid; du blir lettere og sunnere i kroppen og får mer overskudd, dersom du vrir kostholdet over på mer grønnsaker fremfor tunge kjøttretter. Helsedirektoratet er dessuten klar i sin anbefaling om at nordmenn bør redusere sitt kjøttinntak. Vi blir sykere av det og sykdom er ikke artig for den enkelte, og slett ikke artig for en nasjon. Lurer du på miljøeffekten? 18 prosent av menneskeskapte klimagassutslipp kommer fra produksjon av kjøtt, egg og melk. (Kilde: gronnhverdag.no) Å droppe biffen er godt for klima og godt for deg.
La bilen stå på korte turer. Lett for meg å si som bor på Lund, jobber på Lund og har venner på Lund. Ok. Dette passer ikke for alle. Det er kanskje ikke så lett for den som bor på Tveit eller den som synes at bakkene helt opp på øvre Slettheia er litt drøye. Men den som vil prøve syklingen som transport vil merke at det gir bonus i form av god kondis, null parkeringsproblemer (sparer tid) og ingen bensinkostnader (spare penger) – og du får et 3,25 år lengre liv. (Helsedirektoratet om daglig sykling, 30 minutter hver dag gjennom livet.) Ikke minst er det veldig logisk å sykle til trening. Poenget er vel å forbrenne fett, ikke olje. I vår familie har det dessuten gått sport i å frakte juletrær, hagemøbler og svære stiger på sykkel, riktignok uten hvilepuls.
Kanskje ikke alle punktene passer så bra for deg og din familie. En langhelg i New York er jo ikke noe alle driver med og dermed naturligvis ikke kan slutte med. Men ta to-tre av de områdene hvor du ser at du lettest kan endre vaner. Begynn med det som gir mest hvilepuls. Legg merke til hva du sparer av tid og penger. Da får du kanskje muligheten til å gjøre det mange drømmer om, nemlig jobbe mindre. Gå ned i stilling eller takk nei til ekstravakter og overtid. Norge har fortsatt ikke full sysselsetting, så det er nok av andre som gjerne stepper inn og tar del i arbeidslivet. Jobb mindre, lev mer.
Om det skulle vise seg at du fristes til å bli skikkelig «klimaengasjert» og innerst inne vet at motivet ditt er reinspikka latskap, så er det greit for meg. Synes du at dette er for enkelt og tenker at det må mer til enn å bare slutte med ting?
Fint, da kan du engasjere deg litt politisk. Legg press på politikere og partier så de tilrettelegger for et mer miljøvennlig samfunn. Miljøvennlig teknologi og struktur er minst like viktig som den enkeltes atferd. Vi vil ha lyntog der folk bor, gode, trygge sykkelstier og gode kollektivløsninger osv. Tiden er vel moden for en klimalov som er like dristig og virkningsfull som røykeloven?
Hittil er det bare finanskrisa som har fått oss i vesten til å redusere forbruket og co2-utslippene. Vi BURDE redusere ressursbruken i solidaritet med en sulten, fattig og kriserammet verden. Denne bevisste reduksjonen handler ikke om veldedighet, men om rettferdighet. Foreløpig er ikke verden særlig rettferdig. Hvis nødvendig reduksjon i ditt og mitt forbruk er tuftet på et ønske om å jobbe mindre og leve mer, hva så? Jeg tror tørkerammede mennesker i Eritrea eller drukningstruede på Maldivene ikke bryr seg om motivene våre. De venter på handling. Hva venter vi på?