Jakttidene bestemmes av Direktoratet for naturforvaltning (DN) for fem år av gangen, nå fra våren 2012 til våren 2017. Forslaget fra DN er ute på høring. Den muligheten bør naturinteresserte benytte seg av. Fram til 15. oktober samler organisasjoner og fylkeskommuner opp innspill for oversendelse til DN.

Dyr og fugl betyr rike naturopplevelser for mange mennesker. Vi møter ofte bekreftelse på dette gjennom innlegg i lokalaviser og innslag i radio og tv. Fugl og dyr av alle arter kan over tid tilnærme seg mennesker og utvikle en nærhet til oss. Når slike relasjoner oppstår, fremstår dyr og fugler som spennende skapninger. Det er nærliggende å ta i bruk ord som hengivenhet, savn, lekenhet og omsorg for å illustrere deres atferd. Møter med fugler og dyr bringer også fram vemod og savn i oss når slike relasjoner forsvinner.

Den nye naturmangfoldsloven er en overgripende lov som også har bestemmelser om artsforvaltning. Det er her kommet inn paragrafer som vil være viktige for de av oss som vil at dyr og fugl skal beskyttes bedre mot jakt.

Ved forvaltning av arter (§15) heter det at «det skal også legges vekt på den virkningen høsting har for det biologiske mangfoldet» og på «artens betydning for rekreasjon». Dette betyr at den fornybare naturopplevelsen artene har for annet friluftsliv enn jakt, nå skal tillegges betydning i tillegg til å styrke artsmangfoldet. Et annet viktig prinsipp her er at offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal være kunnskapsbasert, § 8. Naturmangfoldsloven har derfor viktige forutsetninger som skal tillegges stor betydning i forbindelse fastsettelse av nye jakttider.

Sjøfugljakt på Skagerrak-kysten åpnes 10. september. Det er nedfelt et eget hensyn i jaktforskriftene for denne delen av landet, av hensyn til friluftsinteressene. Vi ser imidlertid at friluftslivet utvider sesongen utover høsten. Det kan ha sammenheng med bedre fritidshus og fritidsbåter og nyere former for friluftsliv. Det vil derfor være ønskelig å skyve ut jakttidsstart på Skagerrak-kysten til 1. oktober for å justere jaktåpning til en ny virkelighet.

Hvert år er det interessemotsetninger mellom jaktutøvelse og annet friluftsliv i den indre skjærgården. Jakt tett innpå bebyggelse gir mange mennesker stort ubehag når halvtamme ender, ærfugl og skarv skytes utover høsten. Det må derfor være lettere for kommuner og fylkesmenn å innføre jaktfrie soner i den indre skjærgården, der dette vil være et viktig, lokalt miljøtiltak. Når naturmangfoldsloven derfor nevner at artsforvaltningen skal ta hensyn til rekreasjon og artens betydning i en økologisk sammenheng, vil dette nettopp være forhold som DN må vektlegge langt sterkere.

Når en art blir fåtallig og kommer på Direktoratets «rødliste» over utrydningstruede arter, må det være en automatikk i at arten blir fredet. Slik sett er det positivt at både fiskemåke og svartand nå er foreslått å bli totalfredet.

En bestemt art kan imidlertid være svært sjelden lokalt og regionalt, og derfor trenge bedre beskyttelse – og allikevel ikke være på «rødlista». Det er også andre særegne forhold som tilsier større beskyttelse for enkeltarter. Det er ubegripelig at det fremdeles skal kunne jaktes på arter som enkeltbekkasin («Tustens fugl»), rugde, rødvingetrost og gråtrost, samt fjellets karakterfugl fram for noen, heilo. Jakt på slike enkeltarter hører fortiden til. For kysten her syd, vil ærfugl og siland være arter som bør fredes.

Her vil naturmangfoldslovens vilkår for artsforvaltning være til god hjelp, i denne sammenheng særlig kunnskapsgrunnlaget i § 8 om bestandssituasjonen, eller artens økologiske tilstand. For ærfugl foretas bestandsestimering på bakgrunn av flytellinger i mai. Da samler ærfuglhanner seg i Skagerrak for fjærfelling. Det er imidlertid registrert en påfallende nedgang i hekkende ærfugl og ærfuglkull i den indre skjærgården i de seneste årene. Det er svært mangelfulle undersøkelser av hekkebestanden på Skagerrak-kysten, og til dette er gjennomført og bedre dokumentasjon foreligger, bør arten igjen totalfredes. Det samme gjelder for siland.

Beveren er karakterdyret fremfor noen på Agder. Den har et fasinerende levesett på grunn av sin sosiale struktur og et liv knyttet til vassdrag, felling av store trær, bygging av hytter, dammer og kanaler. Bever lever i engifte i en tett familie. Ungene blir født i hytta fra slutten av april. Etter et par uker begynner fardyret å hente kvister som ungene begynner å spise på, i tillegg til melk fra mora. Det foreligger mangelfull kunnskap om hvordan jakt påvirker familiestrukturen hos bever. Men det er lett å forestille seg. Vi må også regne med at med jakttid på bever helt fram til 1. mai vil høydrektige mordyr, eller mødre med nyfødte unger, bli skutt og etterlate ungene i hytta. Dette er etisk sett helt uakseptabelt. Men det er altså slik det har vært og vil fortsette ifølge DNs forslag til beverjakt.

Det er relevant å sammenligne med jakt på hjortedyr. Ingen vil ha jakt på elg i juni. Da kan de jo enten ha nedkommet eller fortsatt være drektige. Vi trenger ingen bestemmelse i naturmangfoldsloven for å stoppe vårjakt på bever. Det sier vår anstendighet oss. Bruk ellers de mulighetene du eller din organisasjon nå har til å beskytte fugle— og dyrelivet bedre nå før de nye jakttidene og jaktformene blir avgjort av DN.