I moderne tid er idrett og idrettsklubbene en viktig del av Kristiansands kultur og egenart. Og for oss som har vokst opp her, har det også vært en viktig del av hverdagen vår.

Den organiserte idretten i Kristiansand har en forholdsvis lang historie, som startet med dannelsen av Kristiansand Turnforening i 1858. Dette ble starten på en epoke (1858-1900) hvor flere idrettsforeninger dukket opp, blant annet skytterlag, tennisklubb, sykkelklubb, seilforening, fotball— og friidrettsklubb. I den samme epoken fikk også vinteridretter som skihopp, skøyter, langrenn og kombinert sine klubber med ivrige utøvere.

Skiaktiviteter på Sørlandet strekker seg langt tilbake i tid. Vi har noen av landets eldste skifunn. Øvrebø-skia ble gravd fram dypt i en myr og er trolig fra tidlig bronsealder, og Finslands-skia dateres til sen vikingetid. I tillegg kan vi stolt vise til at vi har verdens eldste eksisterende skiklubb, Oddersjaa (1875).

Initiativtaker til det første offentlige skirennet i Kristiansand var generalmajor Joseph Frantz Oscar Wergeland. Generalen hadde sterke interesser for alle former for idrett, men han var spesielt opptatt av vinteridrett. Han hadde stor tro på skiløping som en viktig del av forsvaret, og hadde i sin karrière opprettet en egen skiløperavdeling i hæren. Han skrev også bøkene «Skiløber – Exercitie efter Nutidens Stridsmaade» (1863) og «Skiløbing, og dens Historie og Krigsanvendelse» (1865).

På initiativ fra generalmajor Wergeland ble der ved underoffisersskolen i byen drevet ski- og skøyteøvelser. Skolen og garnisonen rekrutterte soldater fra Telemark, Setesdal, Bjelland, Grindheim, Øyslebø og andre mindre bygder med lang skitradisjon. Dette førte til at via garnisonen fikk Kristiansand mange dyktige utøvere på ski som ble helter og forbilder for byens yngre garde.

Det første offentlige skirennet ble avhold i 1869 på Salvesenstykke. Starten på overrennet var opp mot Hamreheia og med et underrenn ned mot dagens parkeringsplass ved Rundingen kiosk. Generalmajor Wergeland organiserte det hele ned til minste detalj med god hjelp fra utkommanderte soldater fra byens garnison. Det ble invitert til folkefest hvor Brigademusikken var utkommandert til å underholde publikum, samt oppmuntre deltakerne.

Det ble konkurrert i to klasser. Den ene klassen besto hovedsakelig av soldater fra garnisonen, mens den andre var yngre gutter fra byen. I referat fra rennet kan man lese at det førte til stor begeistring da en ung tambur fra Drangedal etter rennets slutt kjørte ned bakken med en liten gutt på armen. Den samme tambur ble også premiert under rennet for sine kraftige og sikre hopp.

Etter dette arrangementet fulgte flere renn og behovet for et organisert tilbud oppsto. Den første organiserte klubben for vinteridrett i Kristiansand var en skøyteklubb. Også denne kom i gang på initiativ fra general Wergeland. Klubben så dagens lys i desember 1869. Det ble vedtatt en forholdsvis lav kontingent på 45 skilling, slik at det var mulig å få tilslutning fra alle samfunnslag. Klubben fikk grunneiers tillatelse til å benytte Møllevannet. Her ble det anlagt baner og hornmusikken spilte. Adgang til banen var 12 skilling.

I 1875 ble Christianssand Skøite- og Skiklubb stiftet, i dag kjent som Oddersjaa. Det noe «usentrale» Møllevanne ble nå byttet ut med tjernene i Baneheia. Da disse ikke lengre ble benyttet av byens innbyggere som drikkevann, var de godt egnet til skøytebane. Det ble kjøpt in skuffer og redskap til anleggelse av skøytebane, samt noen benker. Adgangstegn til skøytebanen for vinteren var 48 skilling for voksne og 24 skilling for barn.

Klubbens første skirenn ble avholdt 6. mars 1875 og ble annonsert i Christianssand Stiftsavis. Her går det fram at det ble konkurrert i to klasser. Gutter under 17 år og «voxne, 17 år og derover». Denne gangen skulle de 109 påmeldte hoppe i bakken på Sødal. Underrennet gikk ut på elveisen. Et par tusen mennesker overvar begivenheten.

De 13 beste i hver klasse ble premiert, og fra premielista for «voxen» klasse kan nevnes; sølvbeger, sølvkjede, armknapper, kniv, pipe, reiseblækkhus og blyant i aluminium. For klasse gutter var premiene bestikk, et par skøyter, globus, kniv, mappe og lommebok. Etter premieutdeling dro deltakere og publikum tilbake til byen i fakkeltog, med hornmusikken i front.

I 1885 begynner man å planlegge en kommende skøytebane i Banehaven. Den 4. januar 1887 ble det holdt en høytidelig åpning av banen. Ved denne anledningen var det oppvisning av Norges kanskje første internasjonale idrettsstjerne Axel Paulsen og hans bror Edvin. Det var litt av en bragd å få disse kjendisene til Kristiansand. De var kjent for sine ferdigheter i kunstløp og i hurtigløp på skøyter.

Axel Paulsen var nok den med størst suksess, og han har også fått oppkalt et hopp i kunstløp etter seg, enkel og dobbel Axel. I hurtigløp ble han utnevnt til «Amateur Champion Skater of the World» i New York i 1884, og han ble uoffisiell verdensmester i 1885 ved å slå nederlenderen Renke van der Zee i et berømt oppgjør på Frognerkilen i Oslo.

Åpningen av Banehaven skøytebane ble en folkefest for byens idrettsinteresserte innbyggere. Alle de 800 fremmøtte fikk overvære en skøytebane pyntet til fest med fakler og orientalske lykter. Etter en glimrende oppvisning av brødrene Paulsen, viste publikum sin begeistring ved mangfoldig hurrarop – og som Christianssands Tidende skriver i sitt referat et rungende «leve brødrene Paulsen»!

I tiden som fulgte ble Banehaven flittig brukt av byens borgere. Det gikk imidlertid over et år før det første premieskøyteløp ble avholdt. Lengden på løpet var 844 meter. I mars 1889 ble det arrangert nytt premieskøyteløp. Denne gangen er det både hurtigløp og kunstløp på programmet. 100 deltakere meldte seg, noe som kunne tyde på at skøytesporten var på fremmarsj i byen.

I 1888 ble den første langrennskonkurransen avholdt. Med start fra Banehaven gikk de 16 deltakerne en runde på 10,7 km.

I 1893 arrangeres den første kombinertkonkurransen i Christianssand Skøite- og Skiklubbs historie. Det ble konkurrert i hopp og langrenn, hvor sammenlagtresultatet var avgjørende for rekkefølgen. Kongepokal var satt opp til vinneren, og vinneren av rennet ble korporalselev Sveinsson.

Nå var grunnlaget for skiinteressen lagt. Etter hvert ble det flere mer eller mindre egnede hoppbakker rundt hele byen. Skiklubbene organiserte løyperydding, og det ble arrangert skiskoler. Men den gang, som i dag, har alltid skiaktiviteten vært regulert av gode eller dårlige vintre med tanke på snø.