Aldri er den politiske korrektheten i vår hjemlige debatt så kvelende som når det kommer til sykelønnsordningen. De siste dagene har vi sett det igjen. Fra LO – som av samtlige politiske partier er gitt vetorett i denne saken – og deres allierte får vi nå daglig høre at sykefraværet egentlig ikke er så høyt, følgelig ikke utgjør noe problem og at alle forslag om tiltak for å få fraværet ned er brutale og usosiale.

Faktum er at regningen for sykefraværet i året vi nettopp har lagt bak oss blir høyere enn noensinne. De siste anslagene tyder på at den kan komme opp i 37 tusen millioner kroner. Spørsmålet om fraværet eventuelt har vært enda litt høyere i prosentmessig andel av arbeidsstyrken i enkelte tidligere perioder, er i beste fall av akademisk interesse. Det relevante spørsmålet er hva som må til for å få fraværet ned.

I nær sagt alle andre land må arbeidstakerne tåle å få litt mindre betalt når de er syke. Enten ved at man får en mindre del av lønnen under hele sykdomsperioden – for eksempel 80 prosent – eller ved at man ikke får lønn første dag man er syk, som i Sverige.

I Norge har vi full lønn fra første dag. Og det høyeste fraværet. Dette er ingen overraskelse, ifølge de som har forsket på det. Økonomiprofessor Alf Erling Risa ved Universitetet i Bergen er blant dem. Han har kartlagt sykelønnen i alle landene i Europa. Sammenhengen er entydig, sier han: Jo mer lønn når du er syk, desto høyere sykefravær.

Dette bekreftes av firmaer som har ansatte med tilsvarende arbeid i flere land. For kort tid siden kunne vi i Dagens Næringsliv lese at sykefraværet i den norske delen av Veidekke er dobbelt så høyt som i de svenske og danske avdelingene av konsernet, selv om arbeidsoppgavene er tilnærmet like over landegrensene.

Men slike sammenhenger er det politisk ukorrekt å snakke om i Norge. I stedet diskuteres alt mulig annet: Legene må bli flinkere til å følge opp de sykemeldte, Nav må bli mer effektiv, arbeidet må tilrettelegges bedre, og som alltid når vi diskuterer problemer her til lands: Det må bli bedre dialog.

Et annet sikkert trekk ved debatten er at den straks dreies over til hvor tøft arbeidslivet har blitt. Og at man må regne med høyere sykefravær her til lands fordi vi har så stor yrkesdeltakelse. Men hvor reelt er det? Satt på spissen er vi et folk på trygd. Gjennom trygdesystemet er mennesker med dårlig helse og andre som sliter med å holde seg i arbeid allerede på andre overføringer fra det offentlige. Ved utgangen av 2008 mottok 597.881 norske borgere i arbeidsfør alder trygd.

Det er også blitt stående som en vedtatt sannhet at arbeidslivet er blitt betydelig hardere de siste årene. Hvor har man det fra? Riktignok er det generelt sett høyere tempo på arbeidsplassene enn før. Men vi har kortere arbeidstid, bedre arbeidsmiljø, lettere jobber og bedre helse enn noen gang før.

Ikke engang positive tiltak for å få ned sykefraværet tillates diskutert av de politisk korrekte debattvokterne. For et drøyt år siden skrev vi her i avisen om Netthandelen som ga bonus til ansatte med lavt sykefravær. I Bergen gjør ansatte i firmaet Frank Mohn AS det samme. Saken fikk følgende vinkling i Dagbladet: «Ansatte får bonustrekk ved sykefravær». Avisen trengte heller ikke lete lenge etter fagforeningstoppen som kaller denne praksisen «forkastelig». Samme avis inviterte for øvrig tidligere denne uka leserne til nettmøte med spørsmålet: «Må jeg gå på jobb når det er så kaldt?»

Selvsagt er det problemer på mange norske arbeidsplasser. Omstilling, effektivisering og andre krevende prosesser har åpenbart en pris, som først og fremst slår ut på langtidsfraværet. Denne typen fravær er da også det mest alvorlige og kostnadskrevende i arbeidslivet. Men det må ikke forhindre en fri diskusjon om hvordan man kan få ned korttidsfraværet.

Og hva er en av de viktigste årsakene til dette fraværet? Fyll. Rokkansenteret gjennomførte i 2005 på oppdrag fra Akan en undersøkelse som anslo at ansattes alkoholbruk i løpet av et år koster norske bedrifter 11-12 milliarder kroner. Siden alkoholforbruket stiger jevnt og trutt, er det ingen grunn til å anta at tallet er lavere i dag. Snarere tvert imot, sa direktør i Akan Kjetil Frøyland nylig til Aftenposten.

Mesteparten av de 11-12 milliardene skyldes lavere produktivitet. Men en viktig grunn er også sykefravær etter drikking kvelden før. Tidligere undersøkelser har vist at om lag halvparten av endagsfraværet skyldes alkohol, mens 20 prosent av tredagersfraværet har samme årsak.

Dette snakkes det heller ikke om i det offentlige ordskiftet. Men når folk flest intervjues anonymt, viser det seg at en av tre irriterer seg over kolleger som holder seg hjemme fra jobb uten grunn, ifølge en undersøkelse gjengitt i DN.

Selvsagt vil det være smertelig å reversere en rettighet som vi har opparbeidet oss. Mange vil føle det sterkt urettferdig å få redusert lønn de(n) første dagen(e) ved fravær. Men spørsmålet er om vi som samfunn har råd til å la være. For heller ikke på dette området er det noe som er gratis. Fraværet betales av andre; arbeidsgiver, staten (det vil si oss alle) eller neste generasjon. Og det eneste som synes sikkert om økonomien fremover er at kampen om pengene til gode formål vil hardne til i årene som kommer.

Vi har verdens høyeste sykefravær og verdens beste sykelønnsordning. Det første kan ikke fortsette. Da er det dessverre nødvendig å gjøre noe med det siste.