Frida Syrstad

Men da jeg selv ble tenåring, og begynte på ungdomsskolen møtte jeg en helt annen virkelighet enn sånn jeg trodde det skulle være. Dagene ble fort fylt med utallige timer skolearbeid. Ukene hadde, og har ofte fire prøver, innleveringer eller framføringer hver uke. Fire ting du skal få karakter på hver uke, fire ting du må forberede deg på hver uke. Helgene som jeg trodde kom til å bli brukt med venner, ble heller dager hvor jeg var dødssliten etter en lang skoleuke, og ofte brukt til skolearbeid. Sammen med dette kommer selvfølgelig lekser, idrett eller andre fritidsaktiviteter som tar mye tid.

... det går nok bra

Når vi ungdom forteller om situasjonen vår til voksne, er dette en setning vi ofte hører; Bare ta en oppgave om gangen, så går det nok bra. Men er det lett å ta en oppgave om gangen når prøvene har en tendens til å klumpe seg opp, gjerne samme dag? Hvilken av prøvene skal man prioritere når man sitter der dritstressa kvelden før, og ikke kan så mye verken om barokken eller det gamle testamentet?

Hva skal vi som ungdom prioritere når fem forskjellige faglærere sier samme dag at vi må øve godt til prøven? Når lærte vi å prioritere? Skal vi da prioritere å øve til det vi kan dårligst, eller det vi har potensiale til å få sekser i? Når alle fagene til slutt er avgangsfag er det ikke noe unnskyldning at du var syk da klassen din hadde om årsakene til den franske revolusjon. Hva skal vi da gjøre, når alle lærerne våre forteller oss; jobb litt hardere, dette er et viktig fag? Har du fem i norsk, må du jobbe hardere for å få seks. Har du en sekser må du jobbe hardt for å holde den. Det er aldri bra nok.

Går ut over karakterene

Vi kan heller ikke bare droppe å øve til en prøve i blant. Det går jo ut over karakterene som vi har hørt mange ganger er så viktig på ungdomsskolen. Fordi de karakterene vi får nå bestemmer hvilken videregående skole vi kommer inn på senere.

Hva skal vi som ungdom prioritere når fem forskjellige faglærere sier samme dag at vi må øve godt til prøven? Foto: NTB Scanpix

Ikke glem alt det andre presset vi opplever. Hva med å gjøre det bra på idretten vi går på? Det tar jo tid det også. Hva med å være sosiale, og å være med venner? Hvilken tid skal vi bruke til det? Man må heller ikke glemme at ungdom skal ha mye søvn. Det er egentlig et enkelt mattestykke, som blir mye mer en 24, men det er vel ikke flere timer i døgnet?Framtiden vår blir vurdert etter hvor lenge vi orker, hvor lenge vi orker å bare øve en time til, å bare pugge det avsnittet en gang til, hvor lenge vi orker å ha gjentatte kondistester i kroppsøvingstimene. Listen er uendelig.

Vurdert og evaluert

Fra klokken halv ni om morgenen til tre om ettermiddagen blir vi ungdom vurdert og evaluert av lærerne. I hver eneste time blir vi vurdert ut ifra holdning, arbeidsinnsats, kommunikasjon, engasjement osv. Hva om vi er slitne, hva om vi er lei? Hva om vi er trøtte fra øvingen kvelden før? Det er aldri pauser. I friminuttene skal vi være gode venner, gode klassekamerater og gode tenåringer. Tror dere det fører til mer motivasjon, når vi aldri får en pause?

Som jeg nevnte tidligere så blir vi vurdert hele skoledagen. Burde ikke det lærerne ser vi ungdom gjør i timene, være mer med i vurderingen av karakteren vi får i det faget? Hadde vi hatt færre prøver i semesteret og lagt den vurderingen sammen med innsats i timene, så hadde vel det vært et godt nok vurderingsgrunnlag? Hadde vi ikke hatt oppgaver så utrolig ofte, hadde jo det ført til at vi ikke hadde vært så slitne og så lei. Det hadde jo ført til mer motivasjon, som sikkert hadde gjort ungdommen mer engasjert i timene. Dette hadde ført til høyere karakterer og en bedre skolegang.

Triste følelser overfor skolen

Så utrolig mange tårer har blitt felt på grunn av skolearbeid. Jeg vet det ikke bare er meg som føler det slik. Jeg har lest mange leserinnlegg og artikler om andre jevnaldrende som er like lei, like utslitt som meg. Er det slik det skal være? Skal tenårene være fulle av skoleoppgaver og triste følelser overfor skolen? Skal tenåringer bli skolelei allerede på ungdomsskolen? Burde vi ikke ha en positiv innstilling til skolen, det er jo tross alt det stedet vi tilbringer mange timer i uka. Der skal vi ta store valg som kommer til å avgjøre livene våre. Noe må gjøres, og det kjapt.

Vi blir mer og mer utslitt, mister mer og mer motivasjon. Vær så snill, gjør noe med dette.