Robotene kommer

Welcome To The Machine

Sangtittel fra Pink Floyds album «Shine on you crazy Diamond» fra 1975

Fikk du med deg nyhetsnotisen fra midt i oktober om den mystiske stjernen 1500 lysår unna?Ikke det? Da skal jeg herved tillate meg en kort oppsummering, basert på omtale hentet fra det tyske mediehuset N-TV:

Lyssignalene fra 150.000 (!) stjerner

Kepler-teleskopet, som jo stadig flyter rundt der oppe i rommet og så langt har rukket å analysere lyssignalene fra 150.000 (!) stjerner, har zoomet inn på én med det spenstige navnet KIC 8462852. Den har mye til felles med vår egen sol, dog med en påfallende forskjell: Det ser ut til å være en sammenhengende, gigantisk konstruksjon rundt den. Toppastronomer tror det kan dreie seg om en Dyson-sfære, en kunstig innretning som samler opp energi stjernen gir fra seg. Navnet stammer fra Freeman Dyson, britiskfødt, amerikansk fysiker og matematiker som først kom på muligheten av noe slikt på 1960-tallet.

Det sier seg selv at dersom Kepler virkelig har oppdaget en Dyson-sfære, så er den plassert der av en sivilisasjon som er vår egen langt, langt overlegen — minst på E.T.-nivå. Perspektivene det i så fall åpner for, er svimlende, også fordi det bildet Kepler fanget opp, er 1500 år gammelt og følgelig fra en tid da våre forfedre på Agder i beste fall drev og stablet opp bygdeborger av små og mellomstore stein (sms).

Utenomjordisk teknologi

Denne litt nerdete innledningen om mulig, utenomjordisk teknologi er ment som overgang til noen betraktninger om mer jordnær - bokstavelig talt - automatisering, robotisering og digitalisering. Tankene dukket opp under lesing av Laurie Pennys New Statesman-artikkel Robots are coming for your job. That might not be bad news . Innledningsvis siterer hun ingen ringere enn professor Stephen Hawking, tidenes kanskje mest berømte og samtidig sterkt handikappede astrofysiker: «Om maskiner produserer alt vi trenger, kan alle nyte luksuriøse fritidsliv - eller folk flest kan havne i ussel fattigdom dersom maskineierne hindrer omfordeling av rikdommen.«

At maskinene kommer, er sikkert. Bølgevis har de jo inntatt samfunnet gjennom århundrene allerede, fra militære kastemaskiner i de tidligste tider via Spinning Jenny- tekstilmaskinen som innledet den industrielle revolusjon i 1764 - og fram til vår tids roboter og droner. De siste tiårene har automatiseringen skutt fart, og slik kommer det til å fortsette. Raskere og på stadig nye felt. Alt som bærer i seg elementer av rutinearbeid, kan bli gjort hurtigere, sikrere og billigere av maskiner.

Bønder bruker droner

Noen få, forhåpentligvis illustrerende eksempler:

I århundrer krevde landbruket enorme mengder manuell arbeidskraft. Så kom først maskiner til å henge bakpå hesten, deretter traktorer. Sammen med kunstgjødsel, nye plantesorter og annen menneskeskapt teknologi har det frigjort utallige årsverk, parallelt med at matproduksjonen har steget. I tørkerammede California benytter nå enkelte mandelbønder droner som flyr over hvert enkelt tre og analyserer hva det trenger av væske og gjødsel. Null sløsing.

Da jeg hadde sommerjobb i Sørlandsbanken på 1970-tallet, var det en rekke bemannede kasser i banklokalet i Markensgate, pluss for eksempel i Rutebilstasjonen og på Kjevik. Oppe på loftet satt en lystig gjeng og telte kontanter som kom inn fra danskeferjene i melkekasser. I dag er det snaut nok kasser igjen i bankene. Minibanker, tellemaskiner, betalingsautomater og nettbankløsninger har overtatt. De jobber lange dager, er aldri syke og krever hverken avspasering, ferie eller julebord.

I den bransjen jeg jobber nå, har digitaliseringen overflødiggjort alt fra mørkeromsbehandling av fotofilm til tradisjonelt deskarbeid. Hele yrkesgrupper er blitt overflødige og papiravisen har så smått begynt å nynne på sin svanesang.

Ute på Nikkelverket like vest for Kristiansand sentrum har arbeidere slitt med stort sett de samme, manuelle oppgavene i kobberelektrolyseavdelingen i tiår etter tiår. Nå står en japansk robot der og gjør store deler av jobben. Hos nabobedriften Hennig-Olsen Is har roboter dukket opp ved pakkelinjene.

Roboter, utviklet i Kristiansand

Ennå bruker media bilder av oljearbeidere som sklir rundt i gjørme på boredekket og sliter med å få borekronen opp fra eller ned i havbunnen. Realiteten er at jobben gjøres av enorme roboter, utviklet i Kristiansand og styrt fra en behagelig stol i ei veltemperert drillerbu. Nå som de harde realiteter innhenter bransjen, er dens eneste redning å gjøre robotene enda mer effektive.

Hva skal vi så gjøre når maskinene har tatt over?

Jeg minnes ennå et foredrag Bjartmar Gjerdeholdt, tipper det var i 1993. Han huskes mest som alvorsfylt statsråd og NRK-sjef, men faktisk var han også arbeidsdirektør fra 1989 til 1994. Han så automatiseringen komme og mente at vi måtte begynne å tenke nytt; vi måtte se på arbeid som en knapp faktor som skal fordeles rettferdig i samfunnet.

Ære være Bjartmar Gjerde for konstruktiv grubling. Men med all respekt for godt formulerte problemstillingers betydning: Svaret hadde han ikke.

Mening og stolthet

At kjedelig, rutinepreget arbeid forsvinner, vil de fleste mene er bra. Men arbeid er også noe viktig i et menneskes liv. Noe som gir mening og stolthet. Og husk: Lediggang er roten til alt ondt. Derfor er det både bra og ille at maskiner skal gjøre oss arbeidsledige.

Som Laurie Pennyskriver: «Problemet er ikke teknologien. Problemet er kapitalismen.«

Skal den kommende flodbølgen av automatisering bli til allmenn velsignelse, må de som ikke lenger har noen jobb å gå til, allikevel ha penger til å kjøpe varene og tjenestene robotene produserer. Skjer ikke det - dersom maskineierne tviholder på rikdommen sin - så vil det kapitalistiske systemet kollapse med uoverskuelige konsekvenser.

Radikal nytenkning trengs.