Denne uka er Fremskrittspartiets Ulf Leirstein på besøk hos de kommunene i Agder som har lansert tomter for et nytt fengsel. Både Froland, Evje og Hornnes, Lillesand, Vennesla, Mandal og Hægebostad (Lister) har gode alternativer. Stortingsrepresentanten vil derfor høre mange og forhåpentligvis overbevisende argumenter for at en slik institusjon bør bygges i vår landsdel.

Behovet er udiskutabelt. Dagens lokaler i Kristiansand og Arendal tilfredsstiller ikke på noen måte behovet eller standarden som dagens situasjon tilsier. Dette fører blant annet til at mennesker som burde sittet inne, slippes fri, og det brukes store ressurser på å transportere innsatte til andre soningsanstalter i Norge.

I tillegg medfører et fengsel svært viktige — og i mange kommuner sårt tiltrengte - arbeidsplasser. Opp mot 300 statlige stillinger vil ha uvurderlig betydning, ikke minst for regioner som sliter med å skape nye arbeidsplasser.

Men alle disse argumentene er dessverre i seg selv ikke tunge nok til at landsdelen kan føle seg sikker på å få et nytt fengsel. Det finnes knapt den region som mener den ikke har behov for det samme. Og argumentasjonen er til forveksling lik den som fremføres fra vår landsdel; behov for nye soningsplasser og ønsker om nye arbeidsplasser. Konkurransen blir hard. Så hard at det vil være naivt å tro at det til syvende og sist utelukkende blir rent saklige elementer som avgjør. I slike lokaliseringssaker vinner de fram, som er best til å mobilisere for sitt eget alternativ.

I så henseende er Leirstein en interessant person. Han sitter i justiskomiteen og er partifelle med justisminister Anders Anundsen. I fengselskampen blir åpenbart justisministeren og hans parti svært viktige aktører. Men det hører også med i dette bildet at Anundsens eget hjemfylke, Vestfold, selv kjemper for å få et nytt fengsel.

Regjeringspartiene Høyre og Frp var med i det flertallet som i vår stemte ned et forslag fra Ap om et nytt fengsel i Agder. De to partienes representanter fra Sørlandet har hovedansvaret for at fengselskampen likevel lykkes.