Bortsett fra action og imponerende dataanimasjon, var det en scene som stakk seg ut. Uten å rope for mye, handler det om at Lois Lane, Supermanns hardt provde journalistkjæreste — prøver å kvitte seg med et kryptonittspyd (livsfarlig for Supermann) ved å kaste det i vannet. De færreste av tilskuerne blir overrasket over at dette ikke er en god, varig måte å kvitte seg med våpenet som i verste fall kan drepe hennes elskede.

Død fisk

Mange kristiansandere husker bildene i Fædrelandsvennen fra bunnen av byfjorden på slutten av 80-tallet. Død fisk lå utover havbunnen, ettersom dioksiner og annen gift i tiår var blitt sluppet ut slik man gjorde «i gamle dager». Ikke all giften stammet fra Falconbridge - nå Glencore Nikkelverk - og mye er blitt gjort i Kristiansandsområdet for å begrense utslipp og heve vannkvalitet. Oppryddingen og rensingen er langt på vei en solskinnshistorie.

Det er derfor overraskende at Glencore velger utslipp i byfjorden (i tillegg til deponi på land) som løsning på et avfallsproblem i søknad om utslipp av radioaktive stoffer og håndtering av avfall med radioaktive stoffer til Statens Strålevern. Som gode borgere med troen på konsesjonsgivende myndigheter i behold, regnet nok de aller fleste med at saken var grundig behandlet og vurdert, og slo seg slik sett til ro med at eventuell lagring, utslipp og deponering av radioaktivt avfall i byfjorden og på land ikke vil være til skade for mennesker og marint miljø.

800 tonn radioaktivt slam

Glencore har fatt tillatelse til å lagre 800 tonn radioaktivt slam så lenge bedriften eksisterer, uten at det stilles krav til det totale strålenivået. Som høringsinstans har Naturvernforbundet i Vest-Agder sett saken nærmere etter i sømmene. Konklusjonen er at det er høy sannsynlighet for at utslippene kan ha effekt - lokalt ved utslippspunktet og i nærområdet.

Uran-isotoper har en halveringstid på flere millioner år. Naturvernforbundet mener det må stilles krav til aktivitetsnivået i deponiet, og hvor store mengder det skal vare tillatt å lagre totalt. Det er også ønskelig med en plan for hva som skjer med deponiet dersom virksomheten en dag i fremtiden nedlegges, noe man i løpet av de neste millioner år med sannsynlighet kan se for seg.

Når det gjelder kravene til måling og beregning av utslipp, overlater Statens Strålevern til Glencore Nikkelverk å bestemme om de vil foreta målingene og miljøovervakingen på egen hand, eller hyre inn sertifiserte selskaper. Naturvernforbundet mener det må stilles krav om tredje parts verifikasjon, både til måleprogram og miljøovervåking.

De planlagte utslippene fra Nikkelverket vil gi en konsentrasjon i utløpet på 50-60 mikrogram (ƒÊg) per liter. Til sammenligning er naturlig konsentrasjon for uran i sjøvann 3,3 mikrogram. Ved såpass store utslipp er det høy sannsynlighet for at utslippene vil gi en effekt, både ved utslippspunktet og i nærområdet. Naturvernforbundet krever at grensene for hvor mye Glencore kan slippe ut reduseres til et forsvarlig nivå.

Verne om innbyggere og miljø

Miljøpartiet de Grønne i Vest-Agder har respekt for Glencore som fagmiljø og viktig arbeidsgiver på Sørlandet. Samtidig forventer vi at hjørnesteinsbedrifter viser samfunnsansvar ved å verne om innbyggere og miljø. MDG takker Naturvernforbundet for å ta til motmæle og påklage utslippstillatelsen fra Klima- og Miljødepartementet.

Spoiler alert: Det er uklokt å kaste farlig avfall i vann. Glencore og departementets deponiplaner virker like lite gjennomtenkte, med potensielt alvorlige og uforutsigbare følger for befolkningen.