Jeg er ganske så opprørt over lite hyggelig lesning om nålevende personer og føler meg tråkket på tærne, på egne og andres vegne. Og irriterer meg over feil fremstillinger.
Derfor denne korrigeringen som gir et mer nyansert bilde.
Det verste syns jeg er beskrivelsen om Herdis.
Vokste ikke opp på Stikka
Hun vokste ikke opp på Stikka, har aldri bodd på Stikka, men familien bodde i egen bolig med sjøen som nærmeste nabo, på det som i dag er ei kremtomt og i familiens eie.
Karakteristikken av henne er ikke representativ og egentlig ganske dum.
Jeg nevner bla: «Trolig skyltes dette gener .... hvor hjemmebanen neppe bød på bidrag til leksehjelp». Skriver man sånn om mennesker som kanskje er en av dem som har kjøpt boka?Og at hun giftet seg med en som var «… vesentlig eldre enn henne og betydelig mindre av vekst» — som om det har noe å si. «Trillet på en barnevogn av eldre årgang». Hvilken betydning har det utover at hun tok vare på ting av verdi?
Les også: Kjemper for blaude kristiansandere
Faren jobbet på Høivold, en bror på Jernstøperiet, en var motormann og en stuert.
Folk var i lønnet arbeid
Kvanvig skriver ganske mye om Stikka. La oss se litt på de Kvanvig har gitt denne adressen: Aksel i Røysa bodde ikke på Stikka. Heller ikke Poffen, Kjell i Bukta, Halvtre, Astrid Klokka, Maria på Blåsen, Hekan, Kresjan Skjeggen, Teknikken eller Maler Holtan. Og Ola Dansken er født og oppvokst i Marviksveien. Til motsetning av disse bodde tanta til min far og «passepiga» mi på Stikka, begge ganske så «skjebelige» damer.
De som bodde på Stikka var vel som folk flest og i hele Kuholmen bodde det knapt familier som mottok sosialhjelp.
For meg som er oppvokst i Kuholmen føler jeg at i kapitlet om Stikka og Kuholmen er man enten sosialklient eller kriminell. Det høres ut som om Jan Vincents Johannessen er unntaket.
Integreringen den gang var bedre enn i dag. De som bodde på Stikka var vel som folk flest og i hele Kuholmen bodde det knapt familier som mottok sosialhjelp. Folk var i lønnet arbeid innen mange ulike yrker eller de var fiskere.
Og dessuten - meg bekjent er ingen i Kuholmen noen gang sendt til Bastøya. Men det lå som et ris bak speilet for at vi skulle holde oss på matta.
Hvis Kvanvig vil ha flere unntak så kan han gjerne få det. Jeg tror det var flere gründere og forretningsfolk fra den lille Kuholmen enn mange andre deler av Kristiansand.
Bortsett fra det kan jeg ønske han en gookil - som skal uttales litt syngende og betyr God kveld.