Det kan nærmest fortone seg som den rene vandring gjennom skjærsilden.Alt dette skjer som ledd i bestrebelsene på å få i gang en ønsket omstilling i adferden og holdningene til dem som bor i bygda. At et slikt behov eksisterer, er det ingen uenighet om. For gjennom årtier har nærmest alt liv og virke i Vennesla vært sentrert rundt den ene hjørnesteinsbedriften. Etter hvert som Hunsfos Fabrikker har møtt motkonjunkturer og har måttet markedstilpasse seg, med den konsekvens at hundrevis av ansatte har mistet jobben, har heller ikke de negative ringvirkninger latt vente på seg. Dette kan ha gitt seg utsalg av høyst ulik art — som rus- og alkoholmisbruk, depresjoner og psykiatriske problemer. Det er sikkert ikke vanskelig å spa opp eksempler på rekke og rad som viser hvordan venndøler avviker fra «normalen» sammenliknet med folk i mange andre bygdesamfunn.Den prosessen man har satt i gang i Vennesla, der man skal forsøke å orientere seg inn i en ny tid, er ikke enkel. Det finnes ingen kokebok med ferdig og utprøvd oppskrift på hvordan slike omstillinger bør og må gjennomføres for å lykkes. Derfor må det også være rom for å søke seg fram, prøve og feile. Analysene må også omfatte det som er skakt og skjevt. Kanskje særlig det. Men her bør man også vokte seg for å ende opp med en konklusjon som peker hen mot «rariteten venndølen». Utfordringene som Vennesla-samfunnet står overfor, er blant annet å skape et mer allsidig og variert arbeids- og næringsliv og å få flere av bygdas ungdommer til å satse på en utdanning som ikke nødvendigvis er forankret i den tradisjonelle industribedriften. Større allsidighet i utdanningsvalg og jobbmuligheter blir viktige faktorer fremover.Men dette behøver nødvendigvis ikke å bety at man kaster vrak på venndølens historie, deres fortid, de holdninger og den adferd som har ledet fram til dagens virkelighet. I en del sammenhenger kan man få inntykk av at alt det som vanligvis omtales som tradisjonell industri er noe pill råttent, noe man nærmest bør bli kvitt så fort som mulig, både industrien og de holdninger som er knyttet til den. Så enkelt er det neppe. Også i det man gjerne omtaler som Vennesla-kulturen ligger det verdier og holdninger som ganske visst har livets rett også i fremtiden. Disse verdiene bør også identifiseres og kvantifiseres i det arbeidet som nå pågår.Å finne de navigasjonspunkter som omstilingen av Vennesla må balanseres mot, er en stor utfordring. Den bør man ikke unngå ved å fokusere på det rare og sære. Den bør man gå tungt inn i.