Vår pensjonerte journalist, Billy Nenningsland i Lyngdal, er engasjert opptatt av Fædrelandsvennens rolle som regionavis. Vi setter pris på at både han og andre engasjerer seg og har meninger om hvordan vi fyller denne rollen.
I torsdagsavisen har Nenningsland et lengre leserinnlegg, hvor han kritiserer Fædrelandsvennen for å ha nedprioritert distriktene til fordel for vår dekning av Kristiansandsregionen og Mandal. Bakgrunnen for hans kritikk er at avisen har overført en journalist fra Flekkefjord-kontoret for å styrke redaksjonen i Kristiansand. Han mener det er en fallittærklæring fra «vår fordums så blomstrende distriktsavis».
Nå har nok regionavisene, fra Kristiansand til Tromsø, endret seg betydelig, både i form og innhold, siden Billy Nenningsland ble pensjonist for snart 15 år siden. Det skal jeg komme tilbake til. Men med all respekt for Nenningsland og andre som mener
alt var bedre før, så er det ikke sikkert at myten om Fædrelandsvennen som den «blomstrende» distriktsavisen i fordums dager holder en etterprøving.
En rask sammenligning av septemberavisene i 2004 og i 1980 — et år som burde være midt i avisens gullalder for distriktene - bekrefter ikke nettopp det bildet Nenningsland tegner av datidens distriktsavis. Dersom vi tar utgangspunkt i distriktene vest for Mandal-Lindesnes (Farsund, Lyngdal, Flekkefjord), inneholdt 1980-avisene i underkant av to mindre nyhetsartikler og to små notiser i gjennomsnitt hver dag fra dette området. Og siden Nenningsland er spesielt opptatt av Flekkefjord, var ikke innslaget av lokalnyheter fra dette distriktet påtrengende i 1980. I år har vi trykket i gjennomsnitt litt over én nyhetsartikkel og én notis daglig fra Listerregionen. Men til forskjell fra septemberavisene i 1980, som bare hadde én større reportasje fra Listerregionen, har vi i september i år hatt 21 større reportasjer, som kommer i tillegg til det ovennevnte stoffet, og som i spaltemetre langt overskrider hva vi trykket i 1980. I sum betyr dette at vi i antall artikler og meldinger av ymse slag fra Listerregionen har trykket tilnærmet det samme i 2004 som i 1980. Men i volum og stoffmengde langt mer. Og da har jeg ikke tatt med artikler om gasskraftutbygging på Lista, Sørlandet
Sykehus, stortingsnominasjonene og debatten om fylkessammenslåingen på Agder, som jeg antar interesserer leserne i Listerregionen like mye som våre lesere i Kristiansand.
Så langt tallenes tale. Men en regionavis som Fædrelandsvennen verken skal eller kan være en lokalavis for hele regionen. Vi kan ikke konkurrere med alle lokalavisene i regionen om lokal-lokal nyheter. Vår rolle som regional nyhetsformidler er å fange opp de nyheter fra distriktene som også måtte interessere lesere utenfor det enkelte lokalsamfunn eller den enkelte kommune. Det betyr at terskelen for lokale nyheter fra blant annet Listerregionen er høyere for å komme på trykk enn nyheter fra Kristiansand, hvor Fædrelandsvennen også fyller lokalavisfunksjonen som monopolavis.
Over 80 prosent av våre lesere befinner seg innenfor triangelet Mandal-Bykle-Lillesand. Nær 90 prosent av befolkningen i Kristiansand leser Fædrelandsvennen. Det må vi også forholde oss til. Og disse andelene har ikke endret seg mye de siste tiårene. Men hvem har sagt at ikke nyheter fra landsdelens hovedstad ikke interesserer lesere i Farsund og Flekkefjord?
Utviklingen på mediemarkedet fører til at leserne stiller større og større krav til regionavisenes innhold og kvalitet. Den avisen vi laget i 1980 kunne vi neppe ha solgt i dag. I tillegg til lokalnyheter, riksnyheter og utenriksstoff etterspør leserne mer underholdningsstoff, kulturstoff, forbrukerstoff og annet nyttestoff som bør interessere lesere uavhengig av bosted. Dette var fraværende i 1980. Det har ført til at vi, i likhet med de andre regionavisene, har trukket inn journalister fra enkelte distriktskontorer for å styrke sentralredaksjonens slagkraft på disse områdene. Det fører til at vi i dag utgir et avisprodukt med et stoffutvalg som lokalavisene ikke kan konkurrere med. Vår lørdagsavis, som i dag er på 60 sider, er et eksempel på hva vi i dag kan tilby våre lesere av variert stoff. At dette er triste greier, slik Billy Nenningsland gir uttrykk for, er en oppfatning lesermarkedet åpenbart ikke deler. I løpet av det siste året har Fædrelandsvennen fått 4000 nye lesere. Og de kommer ikke bare fra Kristiansand.