I Kristiansand er driften av Vågsbygdtunet konkurranseutsatt to ganger. Første gang vant Kristiansand kommune anbudsrunden. I høst ble Vågsbygdtunet konkurranseutsatt på ny, og kommunens anbud er igjen lavest. Denne gangen er også levering av hjemmetjenester en del av kontrakten. Kommunen brukte over én million kroner på å forberede den siste anbudskonkurransen. Innkjøpssjefen ble frikjøpt ett år for å detaljregulere anbudsdokumentene og styre prosessen fra start til mål. Han hadde også hjelp av en assistent. I ettertid kan det virke som sløsing med ressurser å bruke millionbeløp på en anbudskonkurranse når forskjellen mellom kommunens anbud og den skarpeste private konkurrenten er kun 400.000 kroner. Og det dreier seg om levering av tjenester for over 50 millioner kroner. I et merkelig lys kommer det også at kommunen vraker den private anbyderen, som vurderes best på kvalitet. Ifølge helse— og sosialdirektøren ble det utslagsgivende at kommunens anbud har bedre pensjonsordninger for de ansatte. Under den politiske behandlingen må nok direktøren være forberedt på spørsmål om helse- og sosialsektoren er til for de ansatte eller for brukerne. Erfaringer hittil viser at det er svært lite å hente på konkurranseutsetting av eldreomsorg. De to rundene som er gjennomført i Kristiansand avdekker at kostnadsnivået kommunen ligger på i denne sammenhengen er like godt eller bedre enn det private anbydere kan matche. I norske kommuner blir veldig få kontrakter på omsorg tildelt private anbydere, noe som kan være et tegn på at det er liten gevinst å hente ut. Kommuner som har høyt kostnadsnivå, kan spare penger, men i Kristiansand ser ikke det ut til å være tilfellet. Kritikere vil sikkert mene at hele ideen med konkurranseutsetting er feilslått. Det er den nødvendigvis ikke. For i Kristiansand kommune er det blitt en bevisstgjøring omkring kostnader og fokus på kvalitet. Konkurranseutsetting har tvunget kommunen til å foreta en systematisk kartlegging og til å utarbeide driftsmodeller som sikrer kvalitet og effektiv utnyttelse av ressursene. Det første året etter konkurranseutsettingen drev Vågsbygdtunet med millionunderskudd. Årsaken til sprekken var sykmeldinger og at bemanningen måtte økes. Denne gangen får kommunen også tilslaget om den politiske behandlingen går som forutsatt. Så er spørsmålet om vinneren igjen har priset tjenestene for lavt, slik at nye underskudd påløper i ettertid. At private firmaer heller ikke denne gangen nådde opp i konkurransen på omsorg, kan bety at kommunen ligger helt på grensen til det forsvarlige på driften. Og at det er vanskelig å redusere utgiftene ytterligere. Da kan det være lettere å se for seg gevinster innenfor andre kommunale virksomheter.