Selv om dommen ikke er rettskraftig, taler de faktiske forhold som ble dokumentert i retten sitt tydelige språk om en advokat med en frynsete yrkesetikk. Dommen er unik i norsk sammenheng, men det er dessverre grunn til å frykte at den domfelte forsvarsadvokaten har yrkesbrødre som beveger seg i lovgivningen og yrkesetikkens gråsoner.
Slik sett representerer dommen fra Kristiansand tingrett en ny og alvorlig påminnelse om at Advokatforeningens arbeid med å rydde opp i yrkesetikken til enkelte av profesjonens medlemmer er høyst påkrevet. En slik dom svekker dessverre tilliten til hele advokatbransjen.
Allmennhetens tillit til rettsapparatet baserer seg ikke bare på at vi har uavhengige og ubestikkelige dommere, men at vi også har forsvarsadvokater som følger rettsstatens normer for «fair trial». Eller som det heter i Advokatforeningens retningslinjer for forsvarere: «Forsvareren må ikke tilskynde eller på annen måte medvirke til uriktig forklaring, falske bevis eller annen form for uredelighet.»
Dommen fra Kristiansand tingrett er oppsiktsvekkende i seg selv. Men dommen og domspremissene står i et grelt misforhold til det forhold at domstolen ikke har fradømt ham retten til å jobbe som advokat.
Advokatbevillinger er blitt inndratt som følge av mindre alvorlige lovbrudd enn dette. Vi finner det derfor uforståelig at en advokat som er blitt dømt for å ha gitt en torpedo i oppdrag å sørge for at et viktig vitne ikke møter opp i rettssalen, får fortsette å virke som advokat. Det svekker ikke bare tilliten til advokatstanden, men også til rettsapparatet.
Vi må også huske at en forsvarsadvokats egentlige oppdragsgiver er det offentlige. Det er staten som betaler advokatens salær. Også av den grunn bør det stilles strenge krav til forsvarsadvokatenes yrkesetikk.
Vi forventer derfor at påtalemyndigheten anker saken for å få advokatbevillingsspørsmålet vurdert på nytt av en høyere rett.