Nominasjonene

Nominasjonsprosessene foran stortingsvalget neste år er allerede startet opp, og de siste ukene har vi kunnet lese om de første posisjoneringer foran partienes nominasjonsmøter. Lokallagenes forslag på kandidater bærer bud om at hverken vervet som statssekretær i Stoltenberg-regjeringen eller vervet som nestleder i Høyre er tilstrekkelige kvalifikasjoner for å representere Agder-partienes velgere på Stortinget.Det kan på mange måter være et sunnhetstegn dersom det er uttrykk for at partiene har kandidater som går utenpå de personer som i dag er betrodd rikspolitiske verv. Det er et beklagelig faktum at Agderbenken på Stortinget de siste tiårene har vært besatt av politiske ubetydeligheter som ikke har maktet å markere seg som rikspolitikere. Med unntak av Jon Lilletun, John G. Bernander og Ansgar Gabrielsen, har Agder-representantene stort sett forblitt «backbenchere» og stemmekveg. Det har da også vært en medvirkende årsak til at landsdelen er blitt værende i den politiske skygge når det gjelder distriktspolitiske investeringer — som bevilgninger til stamveinettet.Nå forventer vi ikke at enhver stortingsrepresentant fra Agder-fylkene skal få en karriere som statsråd eller nå til topps i partihierarkiet. Men vi må kunne forvente at de kandidater vi velger er personer som i kraft av sitt samfunnsengasjement er i stand til å opptre med respekt og autoritet både i rikspolitikken så vel som i sine egne valgdistrikter.Vi er ikke i tvil om at de ulike politiske partiene i Agder-fylkene har slike kandidater innen egne rekker, men da må det vises vilje og mot til å styre unna personer hvis eneste attributt er at de mener å ha klippekort til Stortinget og en stortingspensjon, eller har skapt seg ufortjent store navn hos de lokale partipampene.Tidligere har landsdelen klart å finne fram til personer og personligheter som Bent Røiseland, Thoralf Westermoen, Sverre Walter Rostoft, Magnhild Hagelia, Astrid Gjertsen, John G. Bernander, Osmund Faremo og Sigurd Verdal. Personer med et samfunnsengasjement utenom det vanlige og som nøt en allmenn respekt for hva de sto for, som var noe mer enn å være kjent av den indre krets på partikontorene.Vi skal få anledning til å komme tilbake og kommentere nominasjonsprosessen i de enkelte partiene. Men nå ønsker vi å gi uttrykk for hva vi tror er et utbredt ønske fra velgerne på Agder til partienes nominasjonsmøter: Gi oss anledning til å velge personligheter med autoritet og tyngde til å markere seg som rikspolitikere fremfor anonyme partibroilere uten annen bakgrunn enn partimøtene. Agder-fylkenes velgere har fortjent det etter år i politisk ørkenvandring.