Utenriksdepartementet stiller seg uforstående til beslutningen, mens både Afrika-kjennere her hjemme og andre lands diplomater ikke er overrasket.
Grunnen til den etiopiske beslutningen er sterk misnøye med Norges opptreden i regionen. NRKs Afrika-korrespondent sier at etioperne ikke først og fremst reagerer på de norske holdningene som sådan. Men på måten de fremføres. Den norske fremferden oppfattes som arrogant og bedrevitende i et land som føler seg omringet av ustabile naboer som Somalia og Sudan.
Den etiopiske beslutningen er et slag i ansiktet på en stadig mer selvbevisst norsk utenrikspolitisk eksport av fred og fordragelighet. Det er en fallitterklæring for denne typen diplomati når regionens sterkeste makt så til de grader betakker seg for assistanse fra Norge.
En viktig grunn til utvisningsvedtaket synes å være Norges reaksjon på Etiopias innmarsj i Somalia i desember i fjor. I motsetning til andre vestlige land var Norge svært raskt ute med å fordømme militæraksjonen. Til tross for at det var den FN-støttede somaliske regjeringen som hadde bedt om hjelp fra Etiopia for å slå ned et opprør fra al Qaida-liknende grupper.
Etiopia er et land Norge tradisjonelt har hatt viktige relasjoner til. Kongehuset fant sammen med keiser Haile Selassie i London under krigen. Senere lærte den norske marinen opp den etiopiske, og norske misjonærer — ikke minst fra denne landsdel - har i mange år drevet sin virksomhet i landet. Etiopia har også gjennom mange år vært en tung mottaker av norsk bistand.
Nå betyr ikke denne forhistorien at ikke Norge skal kunne kritisere den etiopiske regjering for brudd på menneskerettighetene eller ta standpunkter på tvers av myndighetene i Addis Abeba. Men skal man fra norsk side ha ambisjoner om å spille en rolle i forhold til de mange konfliktene rundt Afrikas horn, må man ha et velfungerende forhold til områdets viktigste aktør.
Og legge fra seg arrogansen hjemme på 7. juni-plass.