En ringerunde Fædrelandsvennen har foretatt til ordførerne avslører at kommunene er dypt splittet i spørsmålet. Så betent er det at eiermøtet i morgen kan ende med en ny diskusjon om salg av aksjer, selv om kommunene i fjor sommer vedtok å frede eierskapet i tre nye år.
Agder Energi skal ikke være en melkeku for eierne, og vi vil advare eierkommunene mot å tappe konsernet for milliardbeløp. Å være en seriøs eier innebærer å behandle selskapet forretningsmessig og gi det muligheter til å investere og utvikle seg videre. Derfor er det viktig at eierkommunene ikke føler seg presset til kortsiktige løsninger. Det har en pris å tenke langsiktig, og den må eierne være villige til å bære.
Varaordfører Reidar Gausdal i Flekkefjord refser kommunene som solgte aksjer i forbindelse med kraftfusjonen for vel fem år siden, fordi de nå vil nekte andre kommuner å skaffe seg kapital. Kristiansand forsynte seg grovt av aksjepengene ved sin usolidariske opptreden da, og vi kan skjønne frustrasjonen i andre kommuner, som påtok seg ansvaret med å beholde regional kontroll over Agder Energi. Likevel blir dette en altfor snever tilnærming. Perspektivene fra 2000 er viktig å holde fast i også i denne runden.
De siste fem årene har eierne tatt ut 400 millioner kroner i årlig utbytte fra Agder Energi. Uttaket på til sammen to milliarder har ført til at egenkapitalen er redusert fra 4,5 til 3,4 milliarder. Nå er det opp til eierne å avgjøre om egenkapitalen skal svekkes enda mer — med de følger det får for en av de tyngste industrielle aktørene i vår landsdel.
Kommunenes avkastning på eierskapet i Agder Energi er på omkring fire prosent. Cultiva hadde til sammenligning en avkastning på 3,5 prosent i fjor. Det forteller at eierskapet i kraftgiganten betaler seg. En svekkelse av egenkapitalen vil redusere konsernets økonomiske handlekraft, og en ny debatt om aksjesalg kan føre til at selskapet kastes i hendene på Statkraft.
Hittil har det vært bred enighet om hvilken ressurs energiselskapet representerer når det gjelder samfunnsutviklingen på Agder. Det lover ikke godt for selskapets fremtid hvis den enigheten som ble etablert mellom agderkommunene etter kraftfusjonen for vel fem år siden nå brytes. Behovet for et kapitalsterkt, regionalt lokomotiv for næringsutvikling i landsdelen fremstår enda tydeligere i dag enn det gjorde ved fusjonen.