Høyre gjennomførte et landsmøte i nyoptimismens tegn i helgen. Partileder Erna Solberg overrasket både delegater og offentligheten med en offensiv miljøprofil og en ambisiøs klimapolitikk.Og hun utstyrte partikadrene som skal ut å kjempe lokalvalgkamp med et grasrotorienterte valgprogram med fokus på valgfrihet, kvalitet og trygghet i omsorg, skole og nærmiljø.Med dette grepet tar Høyre sjansen på at lokalvalget til høsten blir et genuint lokalvalg med vekt på de nære ting, og ikke et valg med rikspolitiske overtoner, slik regjeringspartiene ønsker. For de oppfatter kommunevalget som velgernes dom over den rødgrønne regjeringens toårige virke.Derfor blir det avgjørende hvem som får anledning til å sette dagsorden for valgkampen. Og Høyre har meldt seg på med en sterk søknad om vi skal tro meningsmålinger om hvilke saker som opptar velgerne for tiden.Men landsmøtets politiske horisont strakte seg ikke lenger enn til valgdagen 10. september. Det var ikke noe verksted for å meisle ut en felles borgerlig politikk som kan føre til det regjeringsskifte i 2009 som alle snakket om.På tilsvarende tidspunkt for fire år siden var de rødgrønne partiene allerede kommet langt i forberedelsene til regjeringsdannelsen i 2005. Høyre har påtatt seg en brobyggerrolle på borgerlig side i et forsøk på å forene Venstre, KrF og Frp. Men etter de siste ukers landsmøter er avstanden til Frp, som har landsmøte neste helg, blitt ytterligere utvidet. Høyre markerte dette tydelig med sitt klimapolitiske manifest hvor det etter helgens landsmøte er en avgrunn mellom Høyre og Frp.Derfor befinner Høyre seg i dødens posisjon foran det store slaget om regjeringsmakten i 2009. I ytre bane med et handikap som følge av vakling mellom sentrum og ytre høyre. Skal en borgerlig valgseier i 2009 bli noe annet enn besvergelser i landsmøtetaler, må noen ta ansvar for å meisle ut en strategi som legger opp til det. Og det innebærer at man en gang for alle må bestemme seg for hvilken rolle Frp er tiltenkt i et regimeskifte i 2009. Politisk lederskap består også i å bygge troverdige allianser for femtiden. I så måte er det politiske lederskapet frapperende fraværende på borgerlig side.