Skipsfartsnæringen blåser i kampluren etter at regjeringen offentliggjorde det nye skatteregimet for næringen før helgen.Norges Rederiforbund har i en årrekke krevd å få nyte godt av de samme gunstige skatteregler som gjelder deres konkurrenter i EU — en skattesats på 0,6 prosent, som i realiteten er en nullskatteordning. Det kravet blir nå innfridd av regjeringen. Men motytelsen er at rederiene må betale tilbake to tredjedeler av en skattegjeld på 21-22 milliarder kroner som er opparbeidet over tid fra 1996, da dagens skatteregime for rederinæringen ble innført.Ordningen innebærer at rederiene ikke betaler skatt av løpende overskudd med mindre virksomheten flyttes utenlands eller det tas ut kapital for å investere i annen virksomhet. Slik har rederiene kunnet skyve foran seg en akkumulert skattegjeld som ikke ville ha kommet til innbetaling dersom de overholdt skatteregimets vilkår.Den rød-grønne regjeringens nye skatteregler er et kompromiss etter en kraftig internt oppgjør i regjeringen, hvor Ap og Sp har fått sitt i en nullskatteordning for rederiene, mens SV og Kristin Halvorsen har vunnet slaget om skattegjelden. Den skal tilbakebetales over 10 år, og sikrer finansministeren årlig 1,4 milliarder kroner i nye inntekter i statsbudsjettet.Rederinæringen slår katastrofealarm og varsler en full avvikling av norsk skipsfart.Vi har full forståelse for at rederne opplever denne helomvendingen som et skattesvik og et løftebrudd fra regjeringens side, hvor deres økonomiske disposisjoner er foreatt under forutsetningen av forutsigbare rammebetingelser.Det har de all grunn til, uansett hva man ellers måtte mene om slike ordninger. Man inviterer ikke folk til et gratis arrangement for senere å avkreve dem betaling.Men på den andre siden er motytelsen en nullskatteordning for fremtidige inntekter i næringen, som gir den en årlig skattebesparelse på fem milliarder kroner, målt etter dagens inntekter. Vi har derfor vanskelig for å se realitetene i den krisemaksimering som rederinæringen nå foretar når den igjen truer med utflytting og utflagging. Prinsipielt mener vi at skattleggingen bør være næringsnøytral. Men skipsfarten har i en årrekke vært skjermet fra en normal bedriftsbeskatning på grunn av den betydning næringen har for sysselsettingen i Norge. Det er det bred, politisk oppslutning om at den fortsatt skal være.