Når det virkelig blir alvor, er det ingen andre offentlige tjenester som betyr mer for oss enn sykehuset. Og de aller fleste har gode erfaringer fra et av de tre sykehusene i vår landsdel. Dagens historie om Otto Arvid Dillerud og den imponerende behandlingen han har fått, er i så måte et talende eksempel på det.
Samtidig forteller statistikken fra Helsetilsynet at for mange andre har blitt utsatt for en behandling vi ikke forventer av et moderne sykehus. I februar i år sprakk tarmkreftskandalen. Der viste det seg at hele 68 prosent av tarmkreftpasientene som ble operert for øyeblikkelig hjelp i Arendal, fikk komplikasjoner.
Fylkeslege Kristian Hagestad slo i en tilsynsrapport fast alvoret i saken. Han kritiserte legene ved sykehuset for ikke selv å ha reagert på alle komplikasjonene som oppstod. Og reiste det ytterst følsomme spørsmålet om det i fagmiljøet i Arendal «har foreligget sviktende vilje og motivasjon for å erkjenne problemer i egen virksomhet».
Ordlyden var dramatisk, og den rettet igjen søkelyset mot den betente konflikten som har ridd Sørlandet sykehus som en mare i alle de ti årene; kampen mellom Arendal og Kristiansand. Hvilke funksjoner skal ligge hvor? Mange vestegder har først og fremst opplevd konflikten som irriterende bråk fra lillebroren i aust. Mens konflikten for mange i og rundt Arendal handler om en arrogant storebror i vest som grafser til seg funksjoner, en etter en.
I skyggen av fakkeltogene i Arendal, har kanskje noen falt for fristelsen til å drømme seg tilbake til tiden før staten overtok sykehusene, før de ble en del av Sørlandet sykehus helseforetak. Men heller ikke på dette området var alt bedre før. I Vest-Agder har det knapt vært noen bitrere stridigheter enn da fylkeskommunen var eier, og sykehusene i Mandal og Farsund skulle legges ned. Da fødeavdelingen på sistnevnte sykehus var i ferd med å avvikles, intervjuet jeg for NRK Sørlandet en jordmor. I kampens hete var hennes utsagn krystallklart: "Nå kommer kvinnene i Farsund til å slutte å føde."
Det gjorde de neppe. Men utsagnet er et eksempel på det voldsomme engasjementet det kan bli rundt et sykehus. Og så lenge det handler om bokstavelig talt livsviktige tjenester, kommer det ikke til å bli ro rundt sykehusene. Særlig ikke når Sørlandet sykehus har lansert en ny utviklingsplan fram mot 2030, der den fremtidige strukturen vil stå helt sentralt.
Det borger for nye konflikter.