Sist lørdag var en fin dag i kongeriket. Valgets seierdamer viste seg som ekte nordmenn og tok helgefri. Etter 14 dagers opphissete reportasjer om ingenting, kunne Dagsrevyens stab snu seg rundt og se etter noe så uvanlig som en nyhet med substans. Her er hva de fant:
Hovedoppslaget i Lørdagsrevyen var meldingen om at et dødsfall på Manglerud etterforskes som drap. Team hadde vært på plass både om natten og om dagen. Først mørke bilder av politihunder, blinkende blålys og sperrebånd, så drapsjournalistikkens klassiker: Dagen derpå-intervjuene med naboer som forteller hvor stille og fredelig nabolaget vanligvis er. Hvem skulle trodd at …
Sak nummer to var politiets og brannvesenets søk etter den savnete fra en båtvelt i Kolbotntjernet. Også her med bilder og reporter på stedet.
Meldingen om at en mann var omkommet etter et fall i Lurøy var tredje innslag. Her var det naturlig nok ingen bilder, ettersom kartet som fylte skjermen, avslørte at Lurøy ligger i Nordland.
To dager på rad midt i september var rettssaken etter det såkalte Sigrid-drapet hovedoppslag i Dagsrevyen. Tre dager på rad i overgangen mellom august og september var et drap i Ålesund viktigste sak. Den første dagen var hun som viste seg å være et drapsoffer, bare savnet.I Lørdagsrevyen 24. august var tre av de fire første sakene henholdsvis en motorsykkelulykke i Drammen, med lettere skader, en knivstikking på Grønland i Oslo, uten livstruende skader, og en mann i Bergen som skulle ha truet en kvinne med pistol. De to første var behørig dekket med reporter og fotograf, mens vi til den tredje saken fikk et kjekt kart som viser at Bergen ligger på Vestlandet et sted.
Debatten etter det famøse romkvinne-innslaget skapte et inntrykk av at Dagsrevyens største problem er sviktende etiske refleks og manglende redaksjonell kontroll. Skandalen førte til omorganisering av nyhetsledelsen og løfter om at landets viktigste nyhetsredaksjon skal innføre rutiner som er standard i langt mindre organisasjoner.
Det første denne nye ledergruppen bør gjøre, før de innkaller til etikkundervisning, er imidlertid å invitere til en offentlig debatt om Dagsrevyens virkelighetsbilde .
De mest markedsstyrte mediene, der målet er høyest mulig kortvarig oppmerksomhet, rendyrker noen få sjangre. Til tross for at Dagsrevyen er fritatt for markedspresset, nettopp for å kunne fylle en mer langsiktig funksjon, har den nåværende nyhetsledelsen utviklet noe som er mer sjablong enn sjanger. Det medfører at sendingene forvrenger det samfunnet de skal speile.
Jeg har gått gjennom kjøreplanen for de siste fire månedene for å sjekke om det ubevisste inntrykket var riktig. Det var det. Dagsrevyen er urimelig opptatt av drap, spesielt hvis den drepte er en ung kvinne, eller drapet skjedde i Oslo eller Akershus. Hvis ingen er drept, eller nesten drept, toppes sendingen med en politisk sak som allerede er kjent gjennom andre medier, vanligvis lekket eller regissert fra det politiske bakland hvor First House bare er ett av mange hus.
Dagsrevyen er ikke en løssalgsavis med fallende opplag og stigende overlevelsesangst.
Dagsrevyens vri er å invitere en av NRKs kommentatorer til studio for å gi til beste en analyse. Ettersom de lisensfinansierte kommentatorene ikke kan ha noen selvstendige, normative oppfatninger, nøyer de seg med å vurdere spilleffekten. Hva kan dette bety for den borgerlige samling eller den rødgrønne oppløsning? Svaret er at det vanligvis ikke betyr så mye, eller at det kan gi utslag i begge retninger.
Bare når verden blir helt uimotståelig viktig, skyves blålys og politiske utspill til side. Som da Norge forrige fredag fikk ny landslagssjef i fotball, hele tre måneder før det uansett ville skjedd. De tre første minuttene ble viet Drillos avgang, før vi omsider fikk det daglige innslaget om at ingen visste noe om regjeringssonderingene. På en slik dramatisk nyhetsdag var det naturlig at rapporten fra FNs klimapanel ble omtalt først som det trettende innslaget.
Dagsrevyen er ikke en løssalgsavis med fallende opplag og stigende overlevelsesangst. Den er heller ikke TV 2, som skal levere flest mulig seere til annonsørene. Dagsrevyens oppdrag er formulert i NRK-plakaten, som er en kontrakt mellom ledelsen på Marienlyst og oss eiere. Der står det allerede i punkt B at NRK skal bidra til å fremme den offentlige samtalen og medvirke til at hele befolkningen får tilstrekkelig informasjon til å kunne være aktivt med i demokratiske prosesser.
Dagsrevyen verken kan eller skal oppfylle dette oppdraget alene, men det hadde vært fint om den kunne bidratt noe mer enn den gjør. De som har Dagsrevyen som viktigste nyhetskilde må få et sterkt inntrykk av at landet herjes av drapsmenn, flom og fallende hangglidere, at den til enhver tid sittende helseminister gjør sitt ytterste for å svekke befolkningens allmenntilstand og at det for øvrig ikke skjer noe av betydning.
I Dagsrevylandet finnes det ikke noe kulturliv og knapt noe næringsliv. Forskning? De gir vel en Schrødingers katt i hva norske forskere måtte drive på med.
Den redaksjonelle staben i Dagsrevyen er mindre enn hva mange tror, og langt mindre enn den burde ha vært. Det er noe av forklaringen på at de produserer så få egne, overraskende nyheter som kunne stimulert seerne til mer aktiv deltakelse i de demokratiske prosesser. Men kapasiteten til slikt ville selvfølgelig vært større om de ikke la seg på hjul etter hver eneste politibil som passerer Marienlyst.