Først og fremst vil jeg gratulere alle barn i Norge med et viktig 20-års jubileum! I 2009 feirer vi at det er 20 år siden FNs barnekonvensjon ble vedtatt av FNs generalforsamling. Det er viktig at alle kjenner til barnekonvensjonen, fordi den har betydning på alle arenaer der barn ferdes; i familien, på skolen, i fritiden og når det er behov med hjelp fra psykolog, helsetjenester eller barnevern. Vi feirer barns rettigheter i 2009 og vil bruke året til å sette barnekonvensjonen på dagsordenen i lokalsamfunnene rundt om i Norge, slik at den får en enda større betydning for barn fremover, også etter 2009. Mange har hørt om barnekonvensjonen, men lurer kanskje likevel på hva den egentlig er og hvilken betydning den har for barn i lokalmiljøet der de bor. FNs barnekonvensjon er en menneskerettighetskonvensjon som dekker rettigheter for barn under 18 år. Barn er en utsatt gruppe som trenger spesiell oppmerksomhet og beskyttelse. Konvensjonen gir barn grunnleggende rettigheter som rett til deltakelse, utvikling, helse og utdanning. Dette gjør den spesielt relevant der folk bor, fordi det er lokalmiljøet som er samfunnet som skal møte de fleste av kravene konvensjonen setter til staten Norge.
Barnekonvensjonen er unik fordi det er den konvensjonen som flest land har skrevet under på. Som Barneombud er jeg glad for at så mange land anerkjenner og aksepterer barns rettigheter som betydningsfullt. I Norge er den til og med tatt inn i loven, noe som gjør at den kan brukes som rettskilde for domstolen.
Konvensjonen har ført til en høyere aksept av at barn på lik linje som voksne har rettigheter. Likevel er det en lang vei å gå før barns rettigheter blir innfridd på alle områder. Ofte tenker en på barn i andre land når en ser for seg brudd på rettighetene. Men også her i Norge forekommer det brudd på barns rettigheter.
Mange barn spør meg om hvilke rettigheter de har. Jeg er glad for at barn spør om dette, fordi det viser at barn er bevisst sine egne krav på rettigheter. De må få informasjon om dette på en måte som de kan forstå. Du som leser dette er kanskje en lærer i skolen eller du jobber i barnehage. Dette er utmerkede arenaer hvor du kan sørge for at barn får sine menneskerettigheter inn i ryggmargsrefleksen. 2009 er en gylden anledning for barn til å lære om barnekonvensjonen og hva de kan bruke den til der de bor og lever livene sine.
Retten for barn til å bli hørt er et viktig prinsipp i barnekonvensjonen. For at vi skal lage et godt samfunn for barn, må vi også høre deres stemme. Det er de som er kompetente på nettopp det å være barn. Derfor må barn motiveres til å gi sine synspunkter i saker som berører dem i familien, på skolen og i kommunale saker. Kommunen er en perfekt arena for opparbeide demokratisk bevissthet. Derfor skal ikke bare kommunen involvere barn i kommunal planlegging, elevrådsarbeid og gjennom barn og unges kommunestyre, men de bør også jobbe for å åpne for stemmerett for 16-åringer ved neste lokalvalg. Modige og fremsynte kommuner slipper ungdommen til.
Myndighetene har et spesielt ansvar for at barnekonvensjonen blir fulgt opp etter de ressursene de har til rådighet. Siden Norge har mer ressurser enn mange andre land, stilles det strengere krav til å ivareta forpliktelsene
Myndighetene er forpliktet til å følge opp barnekonvensjonen hele tiden og ta skikkelige grep når barns rettigheter ikke blir fulgt. Våre myndigheter råder over virkemidler som lovforslag og lovendringer, handlingsplaner og retningslinjer. Men dette er ikke nok. Regelverket må følges i praksis, derfor må vi ha grundige tilsyn der ute. Her svikter det dessverre i mange lokalmiljøer, og det kan faktisk hende at akkurat din kommune svikter barna på mange grunnleggende punkter. Kanskje er det slik der du bor, som i mange norske kommuner, at barna går på falleferdige skoler, at de utsettes for mobbing og andre krenkelser og at barnevernet er så lite robust at barn og familier ikke får den hjelp de har krav på.
Barnekonvensjonen setter krav til oss om at vi skal tilby barna i landet like gode rettigheter hvor enn de måte bo. Likevel ser vi dessverre at kommunenes økonomi og deres prioriteringer er så forskjellige at barn får vidt forskjellige tilbud avhengig av hvor de bor. Dette er høyst problematisk og påpekes gang på gang av FN som følger med på hvordan vi følger barnekonvensjonen i Norge.
Det er ikke bare penger det står på, men først og fremst politisk vilje og mot. Barnekonvensjonen skal henge på veggen i ethvert kommunehus og på hver skole. Barn skal vite hva som er deres rettigheter og hvordan det ser ut når disse blir brutt. Bare slik kan vi bevege oss i retning av et samfunn der de yngste blant oss vokser opp i trygge, stimulerende og forutsigbare omgivelser, og bare slik kan vi være sikre på at brudd på barns rettigheter blir oppdaget og fulgt opp.
Jeg vi altså med dette oppfordre alle barn og voksne i lokalsamfunnet til å bruke 2009 til å fokusere på barnekonvensjonen. Dette for å få barnekonvensjonen inn på alle arenaer som omhandler barn, slik at barns rettigheter og muligheter blir en naturlig del av barns oppvekstvilkår.