For ikke mange år siden var undertegnede leder i Kristiansand Unge Høyre. På den tiden var jeg student, levde på studiestøtte fra Statens lånekasse, og drømmen om å eie min egen bolig lå langt fram i tid. Like fullt, min viktigste kampsak i Unge Høyre den gang, var å få fjernet eiendomsskatten i Kristiansand.

I kampen mot eiendomsskatt var jeg kompromissløs. Eiendomsskatten var usosial. Den var blodig urettferdig, og jeg så på den som et kommunalt ran av innbyggernes penger. Budskapet mitt var enkelt, men kysstallklart; eiendomsskatten måtte bort. Ikke som en gradvis reduksjon over flere år. Nei, den skulle bort over natten.

Nå, fem seks år siden den gang, sitter jeg og skriver dette innlegget i min egen bolig.

En bolig som forloveden min og jeg har kjøpt og betalt for av surt opptjente penger. Og som en naturlig konsekvens av det betaler jeg nå også eiendomsskatt. En skatt jeg fremdeles mener er usosial, urettferdig og et ran av innbyggernes penger. Men det som fortonte seg relativt svart/hvitt for noen år siden, har i dag fått noen gråtoner.

For seks år siden var jeg med i Unge Høyre og trengte ikke tenke på annet enn ideologi og Høyres politikk. Verden var et godt sted å være, og jeg ofret ikke tankekraft på uvesentligheter, som for eksempel hvordan en fjerning av eiendomsskatten skulle finansieres.

Nå fortoner virkeligheten seg noe annerledes. Jeg er inne i min første periode som bystyrerepresentant for Høyre i Kristiansand. Og det fører også med seg noe så kjedelig og vanskelig som et politisk ansvar. Et ansvar for å skaffe byen et best mulig budsjett, og ikke minst; et ansvar for ikke å bruke en eneste krone, uten samtidig å vise hvor denne kronen skal komme fra.

Siden jeg fortsatt er like stor motstander av eiendomsskatt, som jeg var for noen år siden, bruker jeg dager og netter på å pløye gjennom kommunens budsjetter. Jeg har lett med lykt og lupe for å finne mulige inndekninger for å få redusert eiendomsskatten i Kristiansand. Men jeg har ingen problemer med å bekjenne at kostnadene hittil virker for store. Ikke kan vi kutte i skolen. Ikke kan vi kutte i helse og eldreomsorg. Og vi kan heller ikke kutte ut kultur.

Høyre har fått mye kritikk den siste tiden fordi partiet har gått inn for omtaksering av alle eiendommer. Etter min mening en feilslått kritikk. Dersom vi ikke lykkes med å fjerne eiendomsskatten over natten, må vi heller se på hva vi kan gjøre for å lage den mer sosial og mindre urettferdig. Og det er nettopp det en omtaksering skal hjelpe oss med. Bystyret skal behandle saken om omtaksering før sommeren og da står vi ved et veiskille i eiendomsskattedebatten. Det er hvilken modell bystyret til syvende og sist lander på her, som vil være avgjørende for hvordan fremtidens eiendomsskatt skal se ut.

Høyres politikk er klar. Vi ønsker en bedre sosial innretning, og vi skal forsøke å legge et løp som på sikt reduserer eiendomsskatten. Ingen er i tvil om at dette er Høyres politikk. Og som et ansvarlig parti skal vi vise i budsjettene for de kommende årene hvordan denne reduksjonen skal finansieres.

«Look to Bergen» skriver Høyres grand old man, Paul Otto Johnsen, og viser til at Høyre i Bergen halverer eiendomsskatten for byens innbyggere. Ja, kanskje Paul Otto Johnsen har rett i det. Kanskje nøkkelen for å få gjort noe med eiendomsskatten ligger i å studere eksempelet fra Bergen. Men hva er det de egentlig har gjort i vestlandsbyen, for plutselig å ha råd til å halvere eiendomsskatten? Svaret er enkelt. Bergen benytter seg av sin posisjon som storeier i BKK og bestiller et ekstraordinært, årlig utbytte på 166 millioner kroner.

Kan vi gjøre det samme i Kristiansand? Kristiansand kommune eier 5,3 prosent av aksjene i Agder Energi. Bergen eier ca. 37 prosent av aksjene i BKK. Vi er derfor ikke i samme posisjon som Bergen, slik at vi bare kan bestille et stort utbytte. Ikke eier vi nok heller til at utbyttet skal bli så stort at det kan finansiere en halvering av eiendomsskatten. Og en tapping av verdiene i Agder Energi er heller ikke ønskelig med de ambisiøse målsettingene energiselskapet har.

Et alternativ hadde vært om vi hadde solgt aksjene i Agder Energi. Et slikt salg ville kunne gitt Kristiansand kommune i overkant av én milliard kroner. Dette er penger som kunne vært brukt til å betale ned gjeld og dermed frigjort midler til å redusere eiendomsskatten. Alternativt kunne vi satt pengene inn på fond og brukt avkastningen til en gradvis reduksjon.

Personlig ser jeg gjerne til Bergen for å finne et svar på hvordan eiendomsskatten skal fjernes. Men bystyret i Kristiansand vedtok i fjor, med 51 mot 2 stemmer, at aksjene i Agder Energi er fredet de fem neste årene. Der var bare undertegnede og Terje Frikstad fra Høyre som stemte imot. Så å tro at vi kan bruke Bergens modell for å halvere eiendomsskatten, er nok dessverre utopi, og det tror jeg også Paul Otto Johnsen godt vet.

Men i motsetning til meg, som sitter i bystyret og må ta ansvar, trenger ikke Høyres gamle ordfører lenger å tenke ut hvordan en halvering av eiendomsskatten skal finansieres. Det er Paul Otto Johnsens ubestridte privilegium å ha denne retten, og jeg er veldig glad for at vi har noen som stadig vekk minner oss på hva som er Høyres ideologi. Men verden blir fort en annen når en bytter ut skolebøkene i ideologi med kommunens budsjett og handlingsprogram.

Det er vel også noe av forklaringen på at eiendomsskatten heller ikke ble fjernet den tiden Paul Otto Johnsen selv var ordfører.