<p>Datalagringsdirektivet diskuteres så fillene fyker ute i samfunnet. Men regjeringen vil ikke komme med saken til Stortinget før mot slutten av neste år. Dette til tross for at utenriksministeren i Stortinget i dag oppfordret parlamentarikerne til å engasjere seg mer direkte i EU-påvirkning.<br/> <br/> Foranledningen var den endelige godkjenning av Lisboatraktaten i det siste medlemslandet. Frankrike og Nederland avviste traktaten om en EU-grunnlov i 2005\. Deretter endret EU-lederne innpakning og navn på traktaten til Lisboa-traktaten, mens innholdet stort sett var det samme. Hensikten var å unngå nye folkeavstemminger. Problemet var Irland, som ifølge sin grunnlov må legge alle EU-traktater ut på folkeavstemming. Irland sa nei i fjor. Dette var "feil" svar i EU-elitens øyne. De ble derfor tvunget til å stemme på nytt i år.</p> <p>EU-toppene hevder at Lisboa-traktaten gjør EU mer demokratisk fordi EU-parlamentet får mer makt. Problemet er at EU-parlamentet ikke har den demokratiske forankring som nasjonale parlament har. Når vi samtidig vet at Lisboa-traktaten fjerner medlemslandenes vetorett på rundt 60 områder, blant annet innvandring, strafferett og politisamarbeid, skjønner vi at resultatet er mer union og mer makt til Brussel, ikke mer demokrati.</p> <p>I Norge har vi en regjering som bevisst unnlater å drøfte de vanskelige EU-sakene på bred basis i Stortinget. Det skjedde med tjenestedirektivet. Og skal vi tro samferdselsministeren, skal det også skje med datalagringsdirektivet. Regjeringen har hatt saken siden 2006, men skal nå sende den ut på nye utredninger. Regjeringspartiene har forlengst konkludert om hva de hver for seg mener og dissens er varslet. Men å redegjøre bredt som grunnlag for en åpen debatt i Stortinget vil de ikke.</p> <p>Demokratisk underskudd kan anta mange ulike former.<br/> </p>