LEDER: I et intervju med Aftenposten tidligere denne uken begrunner han dette med at Kirken ikke selv får utpeke sine øverste ledere. I dag er det regjeringen som utnevner biskopene i Den norske kirke.
Norge er en av de fremste forkjemperne for menneskerettighetene i internasjonal sammenheng. Derfor overraskes mange når en så sentral samfunnsaktør som preses i Den norske kirke beskylder den norske regjeringen for å bryte de samme rettighetene på et sentralt punkt.
Like fullt har Skjevesland rett.
Vi har tidligere på denne plass argumentert for at statskirkeordningen tilhører fortiden. I det 21. århundre kan ikke en moderne stat favorisere én bestemt religion. Dette av respekt for de ulike livssynsminoritetene og den enkelte borgers frie vilje i et pluralistisk samfunn. Men statskirken bør også avvikles av hensyn til Den norske kirke selv og dens frihet som et selvstendig trossamfunn.
Kultur— og kirkeminister Trond Giske (Ap) skal om kort tid legge fram en melding for Stortinget om statskirkens fremtid. Foreløpig tyder lite på at han vil ta de nødvendige skritt mot et endelig skille mellom stat og kirke. Signalene indikerer at regjeringen vil åpne opp for noe større kirkelig selvråderett, men fremdeles beholde kontrollen over utnevnelse av biskoper.
Giskes meningsfeller argumenterer med at den folkelige deltakelsen i det kirkelige demokratiet i dag er for lav til at Kirkens eget votum kan følges fullt ut i alle saker. Og at det nettopp er dagens ordning som har bidratt til å skape en bred folkekirke der mer enn åtte av ti nordmenn står som medlemmer.
Tross alle gode intensjoner er dette politiske argumenter. Som ikke står seg mot den helt sentrale rettighet det er for enhver religiøs organisasjon å selv kunne velge sine åndelige ledere. Først når denne retten er en realitet for alle trossamfunn i Norge, også det største, vil regjeringen kunne snakke med tyngde om menneskerettigheter også på dette området.