Holdbarheten av denne påstand ble sannelig omgående bekreftet av Åse Michaelsens skryte-innlegg 11.ds. — Strengere asylpolitikk med Frp.

I ingressen nevner hun enigheten om, sitat: den såkalte asylbarnsaken. At det i anstendighetens navn går an! Dette er det eneste stedet i innlegget sakens hovedpersoner nevnes! Hun vet inderlig godt under hvilke ekstreme forhold disse hjelpeløse medmennesker nå er tvunget til å leve, takket være feig (av hensyn til å miste velgere til Frp) og umenneskelige politikk, vedtatt av Stortinget. Dette sentrale poeng

skyr hun feigt unna for å oppnå mulig politisk gevinst. Verst er det at det gir ny næring til de forstemmende fremmedfiendtlige holdninger som hun vet eksisterer, men som vi burde vært forskånet for i vårt lille land, som det så vakkert heter i sangen.

Ved at V og KrF med åpne øyne også i sin higen etter makt innlater seg på slike forhandlinger og derved lar seg bruke/misbruke, røper de sitt sanne politiske ansikt der i gården.