Det skjedde 1/3. Så følger man opp og vil forby romfolks gatesalg av (selvproduserte) strikkevarer og blader hvis de ikke betaler kr. 300,— per dag. Fædrelandsvennen (Fvn) 21/4 har en større omtale av saken. Der forteller enhetsleder i kommunen at selgere av romfolkets blad er blitt bortvist flere ganger.

En av romfolkene tok samme dag kontakt med meg om dette. Hun fortalte at hun ikke lenger fikk sitte og selge - hverken strikkevarene eller bladene. Hvorfor er man i Lillesand så mot oss romfolk? - undres kvinnen. Det er jo annerledes i Grimstad og Kristiansand. Jeg forklarte henne at dette forbudet ikke bare gjaldt romfolk, men alle som ville selge noe på offentlige steder.

Men etterpå tenkte jeg: stemmer dette? Er det virkelig ikke diskriminerende tendenser i denne saken? Noen dager etter at tiggeforbudet var innført, ble det spurt: «Hvorfor har vi ennå tiggere her?» Det hadde vi imidlertid ikke; vi hadde selgere. Men det de vel mente var: Hvorfor har vi ennå disse romfolkene her? Vi regnet jo med å være kvitt dem nå. Bli kvitt dem: Er det ikke det man nå vil? For man vet jo godt at romfolk ikke har råd til å betale 300,- per dag for å få selge. Jeg kontaktet tidlig både politiet og kommunen for å få dem til å klargjøre hvordan tiggerforbudet skulle praktiseres, bla. forholdet mellom tigging og salg. Det var helt forgjeves. Men nå er det vel handelsstanden som har tatt affære? «Det kan ikke være slik at noen bare kan ta den beste salgsplassen og få den gratis» sier handelsstandens leder i samme avis. Hun gir imidlertid inntrykk av at det har romfolk gjort. Men det er ikke tilfellet. Salget av strikkevarene har foregått på et sted som ingen selgere har benyttet.

Når det gjelder salg av blader, kom man i kommunen mandag frem til at det ikke var retningslinjer som forbød dette. Men det hadde jo vært en fordel at man var klar over vedtektene før man uttalte seg? Forbudet mot strikkevarer holder man imidlertid fast på. Men er det likhet for loven i Lillesand når det gjelder dette? La oss se nærmere på kommunale bestemmelser:

1: Gatemusikanter kan spille gratis. De setter vanligvis frem noe man kan legge penger i. Er dette tigging? Er det «musikk-salg»? Hvorfor skal ikke også de betale dagpenger?

2: I følge kommunale brev og endring i politivedtekten er ikke salg innbefattet i tiggeforbudet. Man «omgår» det ikke ved salg slik det påstås i Fvn 21/4. Man gjør noe helt annet, og dette er altså tillatt. Også for romfolk.

3: I bestemmelsene for gatesalg heter det at butikkene i gågaten kan i gågatesesongen få et visst areal til disposisjon. Altså bare i gågaten. Og bare om sommeren. Men dette overholdes ikke. Både utfor gågaten og til andre tider enn den fastsatte er det flere steder salgsvarer på fortauet. Det kan virkelig være til hinder, særlig for svaksynte. Jeg kan ikke se at handelsstandens leder har tatt opp denne saken. Og hvorfor griper ikke kommunen inn her? Men romkvinnens minimale salgsplass må frigjøres! Jeg er derfor helt uenig med ordførerens uttalelse i samme oppslag: «Administrasjonen har gjort en god jobb. . Det er bra at ting følges opp». Ja, ting må følges opp. Men skjer det ikke bare overfor romfolkets salg og ikke byens egne butikker?

Jeg undres: Blir ikke romfolk diskriminert i Lillesand?