Han har på ny kommet i fokus, takket være president Abbas' protest mot Netanyahus historisk korrekte påpeking av muftiens tilbud til Hitler i 1941 om assistanse i likvideringen av jødene i Palestina . Det er enighet om at beslutningen om «the final solution» i Europa var tatt av Hitler før møtet mellom dem den 28. nov. 1941. I talen Netanyahu holdt før han dro til Berlin for å møte Angela Merkel overdrev han bevisst muftiens betydning når det gjaldt Hitlers beslutning om «den endelige løsning» i Europa. Det førte til mediestorm. Overdrivelsen håpet han ville føre til oppmerksomhet omkring samarbeidet mellom Husseini og nazistene under 2. verdenskrig om likvideringen av jødene i Midtøsten. Han lyktes.
Grotesk forbilde
Det er ikke mange som kjenner det groteske forbildet som muftien har vært for unge menn, som med kniv eller andre våpen går til angrep på sivile i israelske byer. Dess mer verdenssamfunnet fokuserer på dette forholdet, dess større vil sjansene bli for en avslutning av konflikten.
I talen frikjente ikke Netanyahu Hitler og nazistene for Holocaust. Møtereferatet viser at muftien lovet at arabiske palestinere ville bidra i krigen mot Sovjet, som hadde brutt ut den 22. juni 1941. Britisk nederlag i Midtøsten var for muftien det store mål. Alt så ut til å gå Hitlers og muftiens vei høsten 1941. De kom i samtalens løp inn på «frigjøringen» av Palestina i kjølvannet av en tysk erobring av Suezkanalen. Det var noe britene og jødene fryktet. Tyske soldater ville garantert bli ønsket velkommen i Jerusalem av muftiens menn. Uante muligheter åpnet seg: Det bodde mange jøder i Palestina på det tidspunkt, og muftien trengte tysk hjelp til å fullføre jobben, som han hadde begynt på i mandatområdet allerede i 1920-årene med flere grusomme massakrer, den mest groteske i Hebron i 1929. ## Skuffelse for muftien
Da britene stoppet tyskerne ved El Alamein i juli 1942, var det et vendepunkt i 2. verdenskrig og naturligvis en stor skuffelse for muftien. Det tyske nederlaget i Nord-Afrika var et faktum i april 1943. Britene beholdt kontrollen over det palestinske mandatområdet frem til 15. mai 1948. Muftien rømte unna rettsforfølgelse i 1945, og fikk beskyttelse av arabiske venner til han døde som palestinsk folkehelt i Libanon i 1974. Han er fremdeles Abbas og palestinernes store helt og forbilde.
Slik muftien i 1930-årene løgnaktig anklaget jødene for å planlegge å rasere Al-Aqsa-moskeen, gjør nå Abbas det samme. I den nåværende voldsbølgen likner han mer og mer på sine to læremestere. Å tro at Abbas er mer moderat enn sine to forbilder er naivt. FN forsøker likevel å tvinge Israel til å forhandle med ham om fred, og utenriksminister Børge Brende har lovet norsk medvirkning.