I denne artikkelen hadde Bård Andreas Larssen, rådgiver i viltforvaltningen i Vest-Agder fylkeskommune synspunkter som jeg ønsker å kommentere.

Sentralt i elgforvaltningen

Jeg er en godt voksen mann som har drevet elgjakt i «en mannsalder», og har fulgt elgbestanden både i oppgang og nedgang. Jeg driver jakt i 2 jaktlag som til sammen er på nesten 15.000 dekar. Selv har jeg ca. 4000 da. Jeg har sittet sentralt i elgforvaltningen i Vennesla siden viltlagene startet opp tidlig på 90-tallet.

Elgforvaltningen i Vest-Agder som helhet skal jeg ikke blande meg opp i, men i de områdene jeg er lokalkjent vil jeg påstå, uten å nøle, at jeg at jeg kan forvalte elgstammen mye bedre en det en vilforvalter kan gjøre fra en skrivepult i Kristiansand.

Det var helt riktig å redusere bestanden fra det nivået den hadde tidlig på 90-tallet. Jeg tror ingen er uenige i at elgbeitet var sterkt nedbeitet, og at det var behov for sterk avskytning. Bestanden i «mitt område» er nå redusert til 20 — 25 % av det den var da den var på topp, og er nå nede på et nivå som gjør den svært sårbar ved videre reduksjon.

Mer enn nok mat

Det argumenteres fremdels med at vi må skyte ned bestanden for å få opp igjen vektene. Det er beite og mat det er for lite av sies det. Min erfaring er at det nå er mer enn nok mat til de få elgene jeg har i mitt område. Rogn og selje er nå så høye at elgen ikke rekker opp til greinene. Om jeg så hadde bare en elg igjen i min skog ville den ikke blitt et gram tyngre. Mitt syn er at jeg ikke har de rette dyrene i skogen min. Det finnes ikke store okser og brunstgroper har det ikke vært på flere år. Jeg har ei ku som er brukbar og hun hadde en rimelig fin kalv etter jakta i fjor. Dersom vi skal få en sunn og god elgstamme må det komme flere store okser inn i området vårt. De «lager godlukt» i skogen som får kyrne i brunst til rett tid. Kalvene blir født på rett tid på våren, de får nytte se av grønne vekster av god kvalitet og slaktevekta til kalvene om høsten vil bli vesentlig bedre. Dette forplanter seg igjen til åringene og eldre dyr.

Høste de svake

Vi må tenke slik som naturen har skapt og formet elgen. Det fødes 50 % av hvert kjønn og da er det ikke meningen at vi skal skyte ned okseandelen slik at det bare er igjen en okse per tredje ku. I sunne og sterke populasjoner er det alltid konkurranse om hvem som skal føre slekten videre. Som jegere må vil lære oss å høste de svake og dårlige dyrene og la de beste føre slekten videre.

Nå vil nok mange si at dette blir bare teori og tull. Det aksepterer jeg, men jeg vil likevel gjøre grep når det gjelder min eiendom. Til høsten vil jeg ikke at det skal skytes elg i min skog, og jeg tror det ville være lurt om andre grunneiere rundt meg gjorde det samme. Hvor lenge jeg vil «frede» er usikkert. Det avhenger av om andre gjør det samme og hvor fort det kommer inn rette dyr i terrenget.

Hensikten med det jeg gjør er å sikre at det fremdeles skal være elg i min skog og dermed sikre at de som kommer etter meg skal ha noe å jakte på. Elgjakt er en fantastisk flott rekerasjon, og i tillegg smaker elgkjøtt fortreffelig.