Fysisk inaktivitet er en av de viktigste risikofaktorene for å utvikle helseproblemer. Dårlig kosthold i kombinasjon med lite aktivitet øker faren for overvekt og fedme. Individet blir dermed mer utsatt for høyt blodtrykk, ugunstig fettprofil i blodet, glukose intoleranse og hormonelle forandringer. Konsekvensene av dette scenariet øker risikoen for hjerte— og karsykdom, diabetes type II, visse typer kreft og psykisk uhelse.

Grunnlaget for en aktiv livsstil legges i barneårene. Barn med aktive foreldre har større sannsynlighet for å være aktive selv, hvor mors aktivitetsnivå ser ut til å påvirke mest (Fogelholm et al., 1999). De norske helsemyndigheter anbefaler er at alle barn og unge bør være i moderat fysisk aktivitet minst 60 minutter hver dag av hensyn til fysisk og motorisk utvikling og helsemessige forhold (Aktivitetshåndboken, 2008).

Er dette en gjennomførbar målsetting? La oss ta utgangspunkt i skolen. Barne- og ungdomsskolen har 2–3 kroppsøvingstimer per uke. En kroppsøvingstime er ca. 20 effektive minutter. Dette enkle regnestykke gir oss svaret at det trengs 4–6 timer med fysisk aktivitet i tillegg til det som blir gitt i skolen.

I Handlingsplanen «Sammen for fysisk aktivitet» (2004) presenteres 108 spesifikke tiltak, som alle har som målsetting å promotere fysisk aktivitet på et nasjonalt plan. Ett av tiltakene er å gjennomføre en nasjonal kartlegging av fysisk aktivitetsnivå og fysisk form blant barn, unge, vokse og eldre. Kartleggingen av de yngste aldersgrupper ble gjennomført i 2005 og 2006, hvor i alt 2299 deltok. Resultatene viser at kun 50 % av 15-årige jenter og 54 % av 15-årige gutter tilfredsstiller anbefalingen om en time med daglig aktivitet. Fra 9 år til 15 år synker det fysiske aktivitetsnivået for begge kjønn med 31 %. Fra 15 til man er 20 år faller aktivitetsnivået med ytterligere 31 %. Guttene er for øvrig 15 % mer aktive enn jentene. Undersøkelsen viser også at både gutter og jenter er mer aktive på hverdager enn i helgene (Helsedirektoratet, 2008).

Hva må til for å øke barn og unges fysiske aktivitetsnivå? Flere aktører må her komme på banen; fylke og kommune, med den viktige skolen som naturlig arena, frivillige organisasjoner, nærmiljø, såkalte «ildsjeler», enkeltindividet og ikke minst foreldre.

Et nasjonalt tiltak med stor suksess flere steder i landet er «Aktiv skolevei – aktive skolebarn», som er et samarbeidsprosjekt mellom Trygg Trafikk, Helsedirektoratet, Statens vegvesen og Politidirektoratet. Skolene som er med på prosjektet stimulerer elevene til å gå til og fra skolen, fremfor å bli kjørt. Noen skoler holder konkurranser i form av loggføring av antall ganger elevene går, og den klassen som har totalt høyest score får en form for belønning. Forutsetningen for å lykkes med dette er gang- og sykkelavstand til skolen, samt høy grad av trafikksikkerhet på skoleveien og ikke minst samarbeidsvillige foreldre. Her må fylke og kommune inn og påse at det fysiske miljøet gjør det mulig for barna å gå selv! I en undersøkelse utført av Transportøkonomisk institutt (2005) svarte 42 % av norske barn (6-12 år) at de ble kjørt til skolen. 66 % av disse barna hadde mindre enn 2 km mellom hjem og skole.

Et unikt lokalt tiltak er «Aktiv Ute», som ble igangsatt av Kristiansand kommune i samarbeid med Universitetet i Agder, hvor 37 skoler har blitt involvert i perioden 2005–2008. Prosjektet satser på skolegården. Gjennom endringer av skolegårdens fysisk miljø er målet å oppnå mer selvaktiverende utemiljøer. Etter registrering og kartlegging av skolegårdens arealer, materiell og utstyr kommer man fram til hvilke utfordringer som mangler og hvilke forandringer som må til. Blant konkrete endringer av skolegården som per dato er gjennomført på de involverte skolene kan nevnes; sandvolleyballbane, skaterampe, tau løype, «fuglerederonse», hockeybane, ballvegg, bordtennisbord, sjakkbrett, «nett-opp» baner med mulighet for fotballtennis og badminton, «lunsjløype» og studiebenker. I tillegg mottar også skolen aktivitetskasse med småutstyr, hvor utleie administreres av elevene selv.

Intensjonen er å gjøre det fysiske miljøet så spennende at barna blir fristet til bevegelse, og derigjennom opplever mestring og glede, får motorisk- og fysisk utvikling og sosial læring. Helsegevinstene får man gratis. Her har kommunen gjort det mulig ved hjelp av tilgang til ressurser, som derigjennom har ført til stort engasjement på den enkelte skole med involvering av elevene selv, foreldre og lærere.

Hva kan så enkeltindividet/foreldre bidra med? Holdningsendring må til! Bort med pekefingeren. Se muligheter, fremfor begrensninger Vær et godt eksempel. Finn aktiviteter som barnet liker. Meld barnet på, vær interessert og gi støtte. La barnet gå eller sykle til skolen. Plikter som å slå plenen eller støvsuge er fin daglig aktivitet, også for barn. Ikke oppfordre til å gjøre leksene med en gang etter skole og SFO. Barnet trenger å leke og koble av. De rolige aktivitetene kan man vente med til senere. Dra på aktive utflukter sammen med barna (sykling, svømming, skøyting). Gi «aktive» gaver, som rulleskøyter, frisbee, fotball, trampoline…

Foreslå noe aktivt. Lek er den mest motiverende aktivitetsformen. Prøv å få innflytelse på barnas mulighet til fysisk aktivitet på skolen og SFO. Jo mer engasjerte foreldre, jo bedre samarbeid mellom hjem og skole. Vær en ambassadør for dine barn som fremmer mulige løsninger og i mindre grad angriper det som ikke er bra!

Alle har et ansvar. Vi må engasjere oss.