Med drahjelp av Arendal-ordfører Einar Halvorsen klarte styreleder Peder Olsen på Sørlandet sykehus å lose roboten trygt i havn uten å måtte endre på så mye som et komma i fempunktslisten over betingelser. Alt som trengtes var å snakke sammen.
Sykehuset tar imot roboten
Men da Ottersland skulle forklare sin nye kuvending, var det i form av en besynderlig kommunikasjon der han påsto at styreleder Olsen og han selv alltid hadde vært enige og at han "hele tiden" hadde planlagt å gi gaven, selv da han trakk den tilbake. Det var visstnok bare pressen som hadde spisset det til når han hadde formulert seg litt uklokt, slik han dessverre hadde for vane. Ottersland framstilte avtalen som en seier, til tross for at betingelsene er identiske med dem som fikk ham til å trekke tilbake gaven for kort tid siden. Gjennom denne grøten av selvmotsigelser og uklarheter har Peder Olsen manøvrert med sin psykiatriske ekspertise så han fikk rodd roboten vel i havn, og det på en måte som lot "pasienten" føle seg som seierherre. Det er en bragd. Og han oppnådde det uten å korrumpere verken seg selv eller sitt sykehus.
Det fikk han til ved at også kristiansandslegene opplever roboten som "sin", ettersom det urologiske kreftsenteret fortsatt skal ligge i Kristiansand og ha samtlige pasienter til vurdering i tverrfaglig team der også arendalslegene skal inngå. Fra kristiansandernes perspektiv blir roboten i Arendal betraktet som en satellitt som skal betjenes like mye av kristiansanderne som av legene i Arendal. Altså en vinn-vinn-situasjon.
Og for Ottersland og Arendal-legene gir roboten løfterike muligheter for en mindre truende fremtid.
For sykehusledelsen er det særlig to forhold som gjør dem interessert i roboten. Det ene er at stadig flere sørlendinger ønsker å bli operert med robot, slik at antall prostataoperasjoner på Sørlandet sykehus snart kan havne under minimumsgrensen på 50 i året. Skjer det, mister sykehuset retten til å behandle pasientgruppen. Det vil utarme det faglige miljøet på Sørlandet, og vil på sikt true rekrutteringen.
Den andre grunnen er kanskje vel så viktig, sett fra ledelsens synsvinkel. Det er den Peder Olsen i går kalte "Ottersland-effekten", som vil si at avdelinger og enheter får felles ledelse i Arendal og Kristiansand. En av de viktigste årsakene til at Sørlandet sykehus aldri er blitt ett, men er blitt ridd av en uendelighet av konflikter, er at avdelingene og seksjonene på sykehusene i Arendal og Kristiansand har hatt hver sin ledelse som har kunnet ligge i krig med hverandre. Siden 2003 har kirurgene i Arendal motsatt seg ethvert forsøk på å innføre såkalt "tverrgående ledelse", men har insistert på å ha egne ledere med lojalitet kun til seg selv, og ikke til det overordnede prosjektet, Sørlandet sykehus.
For å få roboten, har legene i Arendal frafalt kravet om stedlig ledelse, og går med på å bli én felles urologisk enhet med Kristiansand. Det får Peder Olsen til å snakke med stjerner i øynene om "Den nye kirurgiske avdelingen", som sykehusledelsen mener skal oppstå som følge av Ottersland-effekten. Med den er alle tidligere enheter radert ut på de enkelte sykehusene, og blitt innlemmet i én stor fellesavdeling.
Ottersland selv sier han misliker utrykket "Ottersland-effekten", men synes det er moro å få noe oppkalt etter seg. Det spørs om Ottersland skjønner hva han har satt i gang. Men psykiateren smiler.