Har du hørt om hule eiker? Hvis ikke, er det fullt forståelig, for det finnes få av dem igjen i norsk natur. Men noen finnes i Søgne og Birkenes. Nå skal slike sjeldne naturtyper og arter få spesiell beskyttelse.
Vi innleder nå en helt ny epoke for norsk natur, noe som også får betydning for Agder. Regjeringen vedtok nylig å gi spesiell beskyttelse til fem naturtyper og åtte arter. Naturtypene er slåttemark og slåttemyr, kalksjøer, kalklindeskog og hule eiker, mens artene er fuglene dverggås og svarthalespove, insektene elvesandjeger, eremitt og klippeblåvinge, og plantene dragehode, honningblom og rød skogfrue.
De store eikeskogene på Agder er borte. Men ennå finner vi enkelteksemplarer. Det mest kjente står kanskje på Mollestad i Birkenes kommune. Men også i Vest-Agder finner vi store eiketrær. I fjor høst hadde jeg gleden av å se hule eiketrær i Søgne, og fikk vite hvordan vi kan ta vare på dem. Det var en spennende og interessant opplevelse.
Dette er blant Norges eldste levende skapninger, de fleste kan bli over 200 år gamle. Dette er også antakelig det treslaget i Norge som har størst artsmangfold knyttet til seg. I løpet av eikas lange levetid oppstår sprekker i barken og ulike miljøer med død ved og vedmuld. På slike trær kan økologien variere innenfor bare noen centimeters avstand, og mange spesialiserte lavarter trives på eikas sprekkebark. Døde greiner i eikas trekroner byr på levesteder for sopp og insekter.
Så mange som 1500 arter kan holde til i de gamle kjempetrærne. Mange av disse, både sopp, lav og insekter, er spesialister på eik, og er sjeldne og utrydningstruede både i Norge og i Europa. Det blir stadig færre gamle eiker i Norge som er eller kan bli hule, og dermed være levested for artene.
Det er mange måter vi skal beskytte naturtypene og artene på. I noen tilfeller betyr det å bygge vier, hus eller hytter på et annet sted enn planlagt. Andre ganger kan det bety aktive tiltak som mer skjøtsel, slik som i slåttemark. Poenget med de prioriterte artene og utvalgte naturtypene er at alle, både det offentlige og private, nå skal ta hensyn til dem og unngå ødeleggende inngrep i truet natur.
Vi får nå også skreddersydde regler for å ta vare på arter gjennom bærekraftig bruk, slik at plantene har et sted å vokse og at dyrene har et sted å leve. Vi har aldri tidligere hatt regler som sikrer en så klar kobling mellom artene og deres leveområder.
For to år siden vedtok vi naturmangfoldloven, og det er den vi nå tar konsekvensen av. Med denne loven er Norge et foregangsland innen naturvern. Mange land følger nå med på hva vi gjør her. Poenget med loven er at vi tar vare på truet natur, ikke bare i våre nasjonalparker og naturreservater, og ikke bare i fjell og skoger langt fra hovedstaden, men også natur i nærheten av der de fleste av oss bor. Dette er unike typer av natur som skal sikres for fremtidige generasjoner.
Det vil komme flere runder med nye arter og naturtyper. Direktoratet for naturforvaltning foreslår snart nye prioriterte arter og utvalgte naturtyper som regjeringen skal ta stilling til.
For 64 millioner år siden var det en masseutryddelse av arter på jorda, inkludert dinosaurene. Den gang var det trolig en meteor som var synderen. I dag mener mange forskere at vi mennesker utrydder arter i et skremmende tempo. Det må bremses, vår generasjon har ingen rett til å etterlate en mye fattigere natur til kommende generasjoner.