Og etter hvert har også en del grunnleggende forutsetninger for den alderspensjonsmodell som ble snekret for 40 år siden endret seg på måter som vil få dramatiske, økonomiske konsekvenser for fremtidige generasjoner dersom det ikke gjennomføres en snarlig pensjonsreform. Selv med oljepengene på bok, vil ikke staten klare å oppfylle fremtidige pensjonsforpliktelsene under det nåværende pensjonssystemet.
I så måte representerer dagens folketrygd en trussel mot velferdsstaten. Vi blir flere eldre som lever lengre med færre til å forsørge oss. Pensjonistene i 2050 vil i gjennomsnitt leve 15 år lengre enn pensjonistene i 1967 da Folketrygden ble innført.
Dette er bakgrunnen for at regjeringen nå fremmer forslag om den største og viktigste velferdsreformen siden Folketrygden. Hele reformens siktemål er å redusere utgiftene til alderspensjoner gjennom ulike tiltak, slik at de årlige pensjonskostnadene i 2050 vil være 21 prosent lavere enn med dagens regler.
Hovedpunktene i regjeringens reformforslag er at pensjonen reguleres etter levealder, samlet opptjent pensjon skal fordeles på antall forventede leveår for hvert årskull, pensjonene skal ikke følge lønnsutviklingen, men en kombinasjon av lønns— og prisveksten, og det vil bli mulig å ha inntektsgivende arbeid som pensjonist uten å bli trukket i pensjonen. Det vil med andre ord lønne seg å arbeide lengre, samtidig som det blir åpnet for å pensjoneres fra 62 år.
Dessuten ønsker regjeringen å legge til rette for tvungen tjenestepensjon for alle yrkesaktive og å gi ulønnet omsorgsarbeid bedre uttelling i pensjonsrettigheter.
Utformingen av de konkrete tiltakene vil bli gjenstand for politisk strid. Det har blant annet LO varslet. Men få vil bestride nødvendigheten av å gjennomføre en pensjonsreform som sikrer fremtidige generasjoners alderdom. Etter vårt syn har regjeringen lagt fram et forslag til pensjonsreform hvor hovedpunktene burde bli stående igjen etter de nødvendige runder med kompromisser.