Dokumentet har vært sendt på høring, og 22. august skal Agderrådets arbeidsutvalg behandle saken. Deler av handlingsplanen har allerede fått en hard medfart, blant annet i Vest-Agder fylkesting som før sommerferien sa nei til å være med på gjøre Agderrådet til et mektig «overkommunalt» organ. De sa også nei til forslaget om at ordførerne i Kristiansand og Arendal skal skifte om å lede rådet. «Vi er alle enige om at Agderrådet er usedvanlig viktig. Men det skal arbeide videre med politikk som utformes i kommunestyrer og fylkesting,» sa fylkesordfører Thore Westermoen da.En del av disse innvendingene er nå tatt til følge i et konsentrert notat utarbeidet av en politisk arbeidsgruppe som legges fram for Agderrådet.Vi for vår del stusser også over at Kommunenes Sentralforbund (KS) skal være fast representert i et politisk organ som Agderrådet.Det kan være mye å si om Agderrådets rolle og funksjon som et felles organ for Agder-fylkene. Det problematiske med denne form for indirekte, politisk styring ble reflektert i debatten i våre spalter tidligere i år om Sydspissen, Agderforskning og andre mer eller mindre utenomparlamentariske organer i landsdelen.Og det virker nærmest litt patetisk at de som er motstandere av et felles agderfylke søker tilflukt i et organ som er et surrogat for et felles fylkesting med dårligere demokratisk forankring.Dette bør imidlertid ikke overskygge det faktum at det er mange spenstige mål som settes på den fellespolitiske agendaen for agderfylkene i årene som kommer. At likestillingsspørsmålet prioriteres i en landsdel som er jumbo på alle norske likestillingsstatistikker, er positivt. Og målet om at hele landsdelen skal ha tilgang på bredbåndskommunikasjon i løpet av perioden, er en spenstig målsetting.Men i et strategidokument for Sørlandets utvikling fram mot 2010 savner vi et regionalt samarbeidsperspektiv ut over agderfylkenes grenser. Mye taler for at i løpet av denne perioden vil fylkeskommunene være en saga blott. Og i andre landsdeler er posisjoneringen i full gang med sikte på å skape nye regionale enheter. Vil vi sørlendinger være tilfreds med å forbli en mini-region i et nytt regionenes Norge? Burde vi ikke mer aktivt søke å bli innlemmet i en større regional enhet? På dette punktet er strategidokumentet foruroligende taust.