De siste ukenes utenom-musikalske oppslag om Quart kan gi inntrykk av en festival uten helhetlig informasjonsledelse. Problemene begynte da Quart Festivalens pressesjef Pål Hetland i forkant av festivalen gjentatte ganger uttalte seg kraftig mot svartebørssalg av Quart-billetter. I seg selv ikke noe merkelig eller dumt standpunkt for en pressesjef å ta, men når Fædrelandsvennen like etterpå ved hjelp av skjult kamera avslører at hans egen kone fra sin arbeidsplass videreselger billetter til overpris, blir det pinlig. Og der kunne det hele ha stoppet. Quart Festivalen kunne en gang for alle, klart og entydig, ha avklart sitt syn på svartebørssalg og fortalt offentligheten om sine gode rutiner for hvordan billettsalg til ledelsens nærmeste foregår. Isteden for å holde seg til det, benytter Pål Hetland seg av festivalens hjemmeside, quart.no, til å henge ut Fædrelandsvennens bruk av skjult kamera og kaller journalisten en bondeknøl og avisen for en dustete lokalavis som prøver å ligne VG. På samme nettsted forsøkes det også å forklare hva pressesjefens kone egentlig har gjort, nemlig bare å videreselge noen billetter for ei venninne. Senere samme dag står det på lystavlene inne på festivalområdet at kona til pressesjefen har flere billetter til salgs. Kona kan også fixe backstagepass. Sannsynligvis et forsøk på å fleipe vekk hele greia. Også her kunne saken stoppet. Men så, i etterkant av festivalen, sender festivalstyret ut en pressemelding om at de er svært kritisk til hvordan Fædrelandsvennen har gått frem i denne saken, og vil av den grunn vurdere om samarbeidet med Fædrelandsvennens festivalbilag Quart På skal fortsette i fremtiden. I samme pressemelding korrigerer styret noen av sin pressesjefs tidligere uttalelser om svartebørssalg. De presiserer at de er imot all form for svartebørssalg. Fædrelandsvennen og riksaviser tolker pressemeldingen dithen at Quart truer med boikott av Fædrelandsvennen. Når da styremedlemmer i Quart blir bedt om å utdype hva de mener med trusselen er det ingen som vil uttale seg. Like etterpå kommer det en ny presisering på quart.no der de skriver at det ikke trues med noen redaksjonell boikott av Fædrelandsvennen, bare at markedssamarbeidet med festivalbilaget Quart På vurderes. Forvirringen øker. Sist lørdag avslører Fædrelandsvennen, denne gang med åpent kamera, at pressesjefens kone også tidligere har solgt svartebørsbilletter fra en annen arbeidsplass. Dette har altså hatt større omfang enn både Hetland og hans kone først ville gi inntrykk av. Når pressesjefen blir konfrontert med dette kaller han det hele «bull— shit», hevder at kildene Fædrelandsvennen har vært i kontakt med neppe er tilregnelige og gidder ikke å kommentere saken mer. Slik bør ikke en profesjonell pressesjef reagere. Svartebørs-salg av billetter er ikke ulovlig i Norge, men den gjengse oppfatning er at dette er umoralsk, og Quart har selv sagt at det er skadelig for festivalen. Men dette handler ikke lenger bare om svartebørs, det handler om omdømme og troverdighet. At pressesjefen sier han ikke visste hva kona drev med, berører ikke sakens kjerne. Om det var riktig av Fædrelandsvennen å bruke skjult kamera skal vi også la ligge her. Det dette handler om nå er Pål Hetlands og dermed også festivalens håndtering av hele saken. Mye burde vært taklet annerledes. Når kona til pressesjefen blir avslørt som billetthai, burde Hetland funnet ut hvor stort omfang dette hadde, lagt seg flat og sammen med Quart-styret tydelig kommunisert hva slags syn de har på svartebørs-salg. Når han da først ville gå til motangrep, burde han ha ta for seg det eneste som muligens kan kritiseres, nemlig Fædrelandsvennens bruk av skjult kamera, i stedet for å forsøke og fleipe det hele vekk. Da ville antageligvis hele saken lagt seg raskt. Hetland kunne da konsentert seg om det han er fremragende til, nemlig å snakke friskt og ærlig om festivalen, på en måte som har gitt ham troverdighet i redaksjoner og hos publikum. Isteden roter han seg bort i motsigelser, uklare pressemeldinger og personangrep som ikke er en så medievant pressesjef verdig. En pressesjef har som oppgave i en organisasjon å sørge for at inntrykket publikum sitter igjen med av dem er entydig, klart og ikke minst positivt - ikke forvirrende og negativt. I denne saken, som er så nært knyttet til pressesjefens privatliv, burde noen andre enn pressesjefen uttale seg på vegne av festivalen, for eksempel festivalsjef Toffen Gunnufsen. Det er forståelig at Hetland, under det enorme arbeidspresset han har i Quart-uka, reagerer sterkt på slike oppslag som han og kona har blitt utsatt for. Men så lenge Hetlands person og stillinger er i medias søkelys burde det, slik saken etterhvert utviklet seg, vært opp til andre å tale festivalledelsens syn på svartebørs-salg. Quart Festivalen har blitt millionbedrift. Dette er ikke lenger en hagefest i Homborsund eller et lite arrangement på torvet. Og de har ikke lengre byen mot seg. Tvert om er det stor velvilje og glede over Quart-festivalen i de fleste lag av Kristiansands befolkning. Men med det imponerende omfanget festivalen etter hvert har fått, følger også høyere krav til seriøsitet. Quart festivalen anno 2002 krever profesjonalitet - i alle ledd.