Kristiansand kommune er blant dem. Her skal byens politikere i nær fremtid ta stilling til om takseringsgrunnlaget for beregningen av eiendomsskatten skal heves til 70-80 prosent av markedsverdien. Det vil i prinsippet gi grunnlag for en tredobling — kanskje mer enn det - av eiendomsskatten for den enkelte boligeier. Det vil svi for mange.

Nå hevder enkelte politikere at denne omtakseringen ikke vil føre til økt skatt for den enkelte. Begrunnelsen er at den promillesatsen som eiendomsskatten beregnes med, skal reduseres fra dagens sju promille til to eller tre promille. Og holdes på det nivået.

Sannsynligvis må man være politiker for å tro på den begrunnelsen. Det ligger i systemet at skiftende flertall står fritt til å heve satsen opp til sju promille igjen. Det er neppe noen som tror at politikerne ikke vil benytte seg av den muligheten.

Det er foreløpig uvisst hvilket utfall omtakseringsspørsmålet får i bystyret. KrF befinner seg i en vippeposisjon.

I overkant av halvparten av landets kommuner har innført eiendomsskatt. Takstgrunnlaget ligger vanligvis på 25 til 30 prosent av markedsverdi, og i de fleste kommuner kreves den inne etter høyeste sats; sju promille.

Dette er et system som åpner for urimelige forskjeller mellom kommuner. Mens Kristiansand er i gang med en prosess der takstgrunnlaget kan bli tredoblet, har for eksempel Lillesand kommune nylig sagt dønn nei til forslaget fra rådmannen om å innføre eiendomsskatt. Og i Arendal har 26 beboere som følte seg urimelig behandlet av kommunen, vunnet fram i retten. Men kommunen gir seg bare overfor de 26 - ikke overfor andre som måtte befinne seg i en tilsvarende situasjon.

Eiendomsskatten ble i sin tid innført i bymessige strøk som en avgift for vei, vann og kloakk. Senere ble det innført egne avgifter for disse tjenestene. Men eiendomsskatten ble likevel opprettholdt, og fungerer som en dobbelbeskatning.

Utover i landet er det en klar tendens til at kommuner som ikke har eiendomsskatt, tar i bruk denne muligheten for å øke sine inntekter. Samtidig glir man bort fra prinsippet om at skatten bare skal gjelder i bymessige strøk. Selv der det er langt mellom husene kan det bli eiendomsskatt.

Aftenposten kunne søndag fortelle at i Kommunenes Sentralforbund jobber et eget utvalg for at eiendomsskatten skal få en mer sentral plass som inntektskilde for kommunene, helst på basis av markedsverdi. Dette skjer uten at verken stortingspolitikere eller andre folkevalgte er involvert som premissleverandører.