For øyeblikket foregår de mest konkrete endringene innen sykehusene. Staten har overtatt driften og omdannet Norge til fem helseregioner. I Helse Sør er omstillingsprosessen nå i gang. Tre sykehus skal organiseres som ett, og det er liten tvil om at det er en smertefull prosess med små utsikter til lindring for de ansatte. Mange frykter for egne og andres jobber når sammenslåingen trer i kraft.Sørlandet sykehus er pålagt å spare 200 millioner kroner i 2004. Det betyr at hele sengeposter flyttes eller legges ned, men det betyr ikke at tilbudet om behandling opphører. For pasientene er det selvsagt beklagelig at de ikke kan forvente å få alle typer behandling i nærmeste nabolag, men sentraliseringen har samtidig opplagte fordeler. På sikt vil de komme pasientene til gode. Den viktigste fordelen er verdien av å samle fagmiljø og spesialisert kompetanse på ett sykehus. Men alle skattebetalere har noe å vinne på en kostnadseffektivisering av helsevesenet. Få land bruker så mye pr innbygger til velferd som Norge. Likevel kan vi på langt nær skilte med det beste tilbudet. Smøringen med oljepenger har de siste 30 årene holdt kunstig liv i et enormt offentlig maskineri. Deler av det har i realiteten vært klart for kondemnering i lange tider. Vi administrerer bort skattepengene, mens tjenestene forverres.Bondevik II er den andre regjeringen som må ta den smertefulle konsekvensen av dette. Arbeidet med å modernisere offentlig sektor startet for alvor under Jens Stoltenbergs siste regjering, og følges opp med iver fra det sittende styret. Så langt har Høyre-statsrådene Erna Solberg og Kristin Clemet vært best i klassen. Nå kaster Dagfinn Høybråten fra KrF seg på. Ikke fordi han vil, men fordi han må.Den økonomiske hestekuren som staten nå tvinger sykehusene gjennom, er en parallell til slankingen av kommuneøkonomien. Det er en vond, men nødvendig prosess. Vi er klar over at den rammer sykehusene i landsdelen på en brutal måte, men dette hadde neppe blitt enklere dersom det fortsatt var kommunene og fylkeskommene som sto som eiere. Dersom ikke statsbudsjettet i sin helhet skal gå til et velfødd helsevesen i fremtiden, har ikke helseminister Dagfinn Høybråten annet valg enn å skjære ned for å forandre. Å slanke offentlig sektor smerter brukerne. Det er folk flest som må betale regningen i form av dårligere tilbud. På samme måte som innstramningen av kommuneøkonomien går utover skolebarn og eldre, må nødvendigvis innsparingene i sykehusene gå utover pasientene. Det bør likevel være en viss forståelse blant både ansatte, pasienter og pårørende for at dette ikke gjøres av vond vilje, men av ren nødvendighet.