Dette ordføreropprøret kommer i tillegg til det opprør som har manifestert seg ved at kommunestyret i Vardø nedla sine verv i protest og foreldre som vil organisere foreldrebetaling for at barna deres skal få det aller nødvendigste av skolemateriell.Nå er det et halvt år til nominasjonsprosessene foran kommunevalget i 2003 tar til for fullt, og vi antar at «at the end of the day» vil de fleste av ordførerne gjeninntre i manesjen.Vi har for øvrig betydelig sans for professor Jørn Rattsøs kommentar til meldingen om ordførerflukten, hvor han viser til at det kan være sunt med utskiftinger i lokalpolitikken og at en ny tid krever nye politikere. Kommuneøkonomien har vært et permanent gnagsår for samtlige norske regjeringer i etterkrigstiden. Ulike finansierings— og overføringsordninger har rettet opp gamle skjevheter samtidig som de har skapt nye. Professor Jørn Rattsø ledet selv for noen år siden et utvalg som skrev ut en hard resept for å løse Kommune-Norges økonomiske problemer. Men verken da eller senere har politikerne vært villige til å svelge Rattsøs medisin. Resultatet er at kommuneøkonomien hangler videre, til ordførere og lokalpolitikeres fortvilelse.Det er liten tvil om at Kommune-Norge drives ineffektivt. Når 4,6 millioner mennesker skal styres av 19 fylkeskommuner og 435 kommuner, har det sin pris. Og denne prisen er det Kommune-Norge nå betaler. Når kommunene selv ikke er i stand til å gjennomføre frivillige kommunesammenslåinger for å effektivisere driften, må de frembringes på andre måter.Og kommunalministerens parti har latt det skinne igjennom at kommunenes økonomiske rammebetingelser kan bli så dårlige at de vil fremtvinge sammenslåinger og effektiviseringer. Det er mulig det er denne øvelsen Erna Solberg har innledet nå. Og hun er trolig tøff nok til å stå han av. Spørsmålet er snarere om statsminister Kjell Magne Bondevik er det.Men den økonomiske situasjonen i kommunene aktualiserer også andre reformspørsmål. Til NRK i går uttalte professor Jørn Rattsø at mye av årsaken til krisen i kommuneøkonomien er at kommunene er pålagt ansvaret for lovfestede velferdstjenester som kanskje heller burde vært et statlig ansvar. Det er ut fra en slik logikk at sykehusene er blitt overtatt av staten. Da er det nærliggende å anvende det samme prinsipp på skoler og eldreomsorg som i dag binder opp kommunenes økonomi.Mye tyder I hvert fall på at tiden er overmoden for å iverksette gjennomgripende strukturendringer i norsk lokalforvaltning. En ny tid krever ny politikk, nye politikere - og nye ordførere.