Som ventet blir den andre valgomgangen i Frankrike 6. mai en duell mellom president Nicolas Sarkozy og utfordreren Francois Hollande. I den første runden søndag vant Sosialistpartiets Hollande med knapp margin foran Det konservative partiets (UMP) Sarkozy.
Finaleplassen har trolig en plagsom bismak for Sarkozy. Ingen er hittil blitt gjenvalgt som fransk president uten å ha sanket flest stemmer i den første valgomgangen. Det betyr at Sarkozy må skrive historie om han skal klare å overvinne Hollande når avgjørelsen faller om knappe to uker.
En fransk kommentator oppsummerte første valgomgang med at dette var et "vredens valg". Bare litt over en firedel av stemmene gikk til Sarkozy. Det kan ikke tolkes som annet enn en kraftig protest mot presidenten. Et uttrykk for misnøye kan det også være at 44 prosent av velgerne ga sin stemme til andre kandidater enn de to forhåndsfavorittene Sarkozy og Hollande. Valgdeltakelsen var 80 prosent.
Om Hollande danker ut Sarkozy, vil det bety nye utfordringer for samholdet og dialogen i EU.
Høyreekstreme Marine Le Pen fikk 19,2 prosent av stemmene. En så høy oppslutning har hennes parti Nasjonal Front aldri før hatt i et presidentvalg. Mange av Le Pens nye velgere har rømt fra nettopp Sarkozy. Skal han ha håp om gjenvalg, må han vinne dem tilbake i den avgjørende omgangen. Det kan bli en krevende oppgave, siden det er forventet at mange av Le Pens tilhengere i ren protest ikke kommer til å delta i den andre valgomgangen.
Venstrefrontens kandidat Jean-Luc Mélenchon ble nummer fire i søndagens valg med vel 10 prosent oppslutning. Så godt som alle Mélenchons velgere vil støtte Hollande i den andre valgomgangen. Slik kan velgere fra ytterste venstre fløy bidra til at Hollande blir den første franske presidenten fra Sosialistpartiet siden Francois Mitterrand gikk av i 1995. Om Hollande danker ut Sarkozy, vil det bety nye utfordringer for samholdet og dialogen i EU. Hollande aksepterer ikke den rådende oppfatningen blant borgerlige ledere i innflytelsesrike EU-land om at økonomiske innstramminger er løsningen på unionens problem. Han vil i stedet bekjempe krisen og arbeidsledigheten gjennom enorme offentlige investeringer. Et fransk presidentskifte kan fort kaste EU inn i nye kriser.