Internett har åpnet muligheten for enhver til å bli redaktør for et massemedium — også for en kristiansander med den noe spesielle misjon å offentliggjøre navnene på samtlige NS-medlemmer i Kristiansand under krigen.Rent bortsett fra de tvilsomme rettslige sider ved dette, er en slik offentliggjøring uttrykk for en forskrudd oppfatning av hvordan en rettsstat forholder seg til gamle synder og syndere. Det er derfor ikke uten grunn at den geskjeftige internett-«redaktøren» har fått nei fra de forlag, aviser og tidsskrifter han har vært i kontakt med. Avslagene skyldes ikke frykt for å trykke slikt stoff, men grunnleggende etiske normer i norsk presse som er fraværende hos initiativtakeren.De virkelige nazi-forbryterne har skrevet sitt navn inn i norsk historie. En av dem er endog blitt viet et eget teaterstykke i Kristiansand. De vil ikke bli glemt. Det store flertallet av mer eller mindre passive NS-medlemmer gjorde opp sitt landssvik med fengsel eller bøter i årene etter krigen. De fleste av dem er også døde. Med mindre de gjenlevende fortsatt utgjør en trussel mot samfunnet som aktive nazister i dag, finnes det ingen aktverdig grunn til å publisere navnelister over personer som har sonet sin dom for over 50 år siden.