Høyres valgkomité gikk tidligere i denne uken enstemmig inn for å gjenvelge partiets ledertrio, Jan Petersen og hans to nestledere, Inge Lønning og Anne Berit Andersen, på landsmøtet i mai. Dermed har man forsøkt å legge lokk på et gryende opprør mot Jan Petersen og den sittende partiledelsen.Partilederens håndtering av prosessene i etterkant av et regjeringsskifte hvor Høyre for første gang i sin historie bidro til å skaffe landet en arbeiderpartiregjering, har vært en traumatisk affære. Og den har gitt vann på mølla for alle dem i partiet som mener at partiet under Jan Petersens ledelse ikke vil være i stand til å etablere de allianser som er nødvendige for at Høyre igjen skal kunne komme i posisjon.Det er et faktum at Høyre har befunnet seg i politisk eksil siden Syse-regjeringen gikk av i 1990, med unntak av et kort intermesso i 1998 da Høyre og Frp inngikk budsjettkompromisset med sentrumsregjeringen. Men da var Høyre-partiene så åpenbart regjeringens annetvalg.Dette er også årsaken til at Høyres lovende talenter og kronprinser en etter en har takket av fra politikken. De ønsker ikke å kaste bort sine beste yrkesaktive år på ørkenvandringer i Stortingets korridorer når de ikke kan stilles i utsikt politisk makt og statsrådsposisjoner.Derfor må Høyre nå ta til takke med de nest beste. Det ble sagt om Adlai Stevenson at han var den beste presidenten USA ikke fikk. Skal vi tro gårsdagens VG, er Høyres valgkomité av den mening at John G. Bernander er den beste lederen Høyre ikke fikk. I hvert fall får avisen bekreftet at valgkomiteens medlemmer oppfordret Bernander til å stille som lederkandidat, om ikke nå, så ved neste korsvei i 2002.Vi er ikke i tvil om at John G. Bernander er den lederen Høyre vil trenge nå for å skape ny entusiasme og optimisme i en partiorganisasjon som er kjørt ut over sidelinjen i norsk politikk og hvor partikadrene begynner å bli slitne av et liv i isolasjon. John G. Bernander vil være partilederen som ikke bare kan restaurere Høyre, men som ikke minst vil kunne samle de borgerlige partiene til et slagkraftig regjeringsalternativ, slik John Lyng gjorde det i 1963.Derfor er det åpenbart en halvhjertet innstilling som nå er avgitt fra Høyres valgkomité. Den kan ikke tolkes annerledes enn at Jan Petersen sitter på oppsigelse, og vi kan bare ha medlidenhet med et Høyre som går inn i et avgjørende stortingsvalgår med en ledertroika som har problemer med å skape oppslutning selv i egne rekker. Jan Petersen har blamert seg i kjølvannet av regjeringsskiftet og lagt seg ut med sentrumspartiene, Inge Lønning provoserer til høyre og venstre med sin urbane arroganse og Anne Berit Andersen fra Søgne har vært usynlig på politikkens firmament siden hun ble valgt for to år siden.Det er så desidert Høyres annen-rekke som valgkomiteen stiller opp for landsmøtet i mai. Så gjenstår det å se om noen frittalende landsmøtedelegater tør si at valgkomiteens lederkandidater ikke har klær på seg.