Imidlertid viser erfaringen at produksjonsestimatene sjeldent nås, slik at kuttet i realiteten er symbolsk.Intensjonen er allikevel å bidra til høyere oljepris. Den internasjonale, økonomiske nedturen har resultert i mindre etterspørsel etter olje. Konstant tilbud og redusert etterspørsel gir lavere priser, vet vi. Skal oljeprisen opprettholdes på de siste par års høye nivå, må tilbudet ned på lik linje med etterspørselen. Og markedet, som ofte reagerer mer på psykologi enn på tall i det korte perspektivet, har da også sendt prisene oppover igjen. Vårt tips er imidlertid at trenden skal snu på nytt når tallenes tale synker bedre inn hos aktørene og lagrene fylles opp.Situasjonen gir grunn til flere refleksjoner. For det første ser det ut til at arabisk-dominerte OPEC er i ferd med å miste sin ledende posisjon i oljemarkedet. Andre produsenter er blitt for store i forhold; Norge, Mexico og særlig Russland. Faktisk ligger sistnevnte an til å passere Saudi-Arabia som verdens største oljeleverandør. For Norge, som lenge har vært gratispassasjer på OPECs prispressende produksjonsbegrensninger, kan utviklingen bety en fremtid hvor oljeprisene svinger hurtigere enn de har gjort til nå.For det andre må vi erkjenne at selv om søkkrike Norge isolert sett er tjent med høye oljepriser, slik at rikdommen vår kan bli enda større og andre land kan misunne oss enda mer, så er lave energipriser i de fleste nasjoners interesse. Flere av lokomotivlandene i den europeiske økonomien; Tyskland, Frankrike og Italia, har tilnærmet ingen oljeproduksjon selv. Samtidig trenger de vekstimpulser til et næringsliv som var i motbakke allerede før 11. september, og som fikk en enda brattere vei å gå etterpå. Lave oljepriser kan faktisk være minst like viktig som lave renter for å stimulere til ny oppgang — en oppgang som Norge, med sin ekstremt åpne økonomi, vil profitere sterkt på. Når tyske forbrukere åpner pungen og bruker mer penger, er det bra for den norske, fastlandsbaserte eksportindustrien. Og vi skal ikke lengre enn til våre hjemlige, problembelastede flyselskaper for å skjønne at effekten av lavere drivstoffpriser vil være av den høyst velkomne sorten.Nå er altså våre ferske produksjonsbegrensninger mest symbolske. I den grad Norge allikevel måtte gå til reelle kutt, er jo effekten ingen annen enn at oljen blir værende nede i havbunnen. I stedet for å spare i det berømte oljefondet, lar vi verdiene ligge igjen i en annen sparebøsse, klare til bruk ved en senere anledning.Det er definitivt ikke synd på oss.